Så vidt jeg vet hever denne mannen en ganske høy lønn hver måned, fra det firmaet hvor han er ansatt. Hvorfor oppgir ikke denne mannen sin lønn - for å stå i tro? Er ikke Gud hans forsørger? Hvorfor har han gjort seg avhengig av å heve lønn hver måned? Stoler han ikke på Gud?
Eller gjelder dette bare mennesker som er syke? Kan vi krenke og såre dem så mye vi vil?
Gjennom et ganske langt yrkesaktivt liv har jeg betalt inn min del til Folketrygden. De pengene jeg mottar hver måned er langt under det jeg fikk når var i arbeid. Det holder så vidt til å klare seg. De som anklager burde også tenke på de store utgiftene kronisk sykdom fører med seg - hvert år. I tillegg til de belastningene sykdommen gir en.
Men det er visst greit å si hva som helst til mennesker som er kronisk syke. Men det gjør ekstra inntrykk når det kommer fra en kristen leder. Igjen disse beskyldningene om at det er noe galt med den som er syk. At man ikke tror nok. Mens alt er på det tørre hos den som ber for syke. Der er det ingen feil holdninger. Der er troen stor.
I dag har eg vært hos nevrologen min. Et raust, deltagende og medfølende menneske. Så godt å oppleve, selv om hun ikke hadde så gode nyheter til meg. Det har vært en tid nå med sterke smerter. Parkinsons sykdommen har forverret seg. Så nå blir det mer medisin, og så får vi ta det derfra. Jeg takker Gud for at jeg har flinke leger rundt meg. Som ved siden av sin faglige dyktighet heier på meg.
Det er en litt roligere tid med hensyn til møtevirksomheten. Søndag 11. februar kl.11.00 skal jeg tale i Brumunddal baptistkirke, og så skal jeg delta på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud 22.-25 februar, hvor jeg skal ha et seminar og søndag 25. februar taler jeg i Toten frikirke på Raufoss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar