Det er sterkt å lese om den syrisk-ortodokse erkebiskopen, Selwanos Boutros Alnemeh (bildet). Han må være en sann hyrde for sin flokk.
Rett etter at han deltok på en kristen fredskonferanse blant anabaptister i fredfulle Harrisonburg i begynnelsen av mai, dro han rett tilbake til krigens grusomheter i hjemlandet for å ta seg av flokken sin. Med stor fare for eget liv og helse.
Fredskonferansen i Harrisonburg samlet 180 deltagere, inkludert seks andre fra Syria. De 180 deltagerne representerte 36 land. Erkebiskopen skulle delta på et seminar om helbredelse av traumer, da han fikk vite at hjembyen Homs som var blitt overtatt av opprørerne nå igjen var i regjeringsstyrkenes hender. Det betydde at det nå var mulig å vende tilbake for å begynne å gjenoppbygge denne byen som har ligget i ruiner.
Da kunne ikke erkebiskopen være på konferansen. Han måtte hjem til sine. Og slik ble det.
11. mai sto han og flere andre kirkeledere foran ruinene av kirken hvor han er hovedprest, bygget for et par århundrer siden, oppå en undergrunns-kirke datert til år 50 e.Kr!
Når erkebiskopen blir spurt om hvilken side han står på i den svært blodige krigen i Syria, svarer han:
'På fredens side for alle Syrias folk'.
Viser innlegg med etiketten fredskonferanse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fredskonferanse. Vis alle innlegg
tirsdag, juli 08, 2014
torsdag, juni 13, 2013
Den fred Jesus kan gi
Nylig ble det holdt en kristen 'fredskonferanse' i USA. En av deltagerne har gjort seg noen tanker rundt Bibelens fredsbudskap, som jeg synes var så interessante at jeg har valgt å oversette det han har skrevet. Forfatteren heter Ed Nelson:
Sollyset skinte gjennom togvinduet i det jeg var på vei til den årlige 'Kalt til fredstifter'-konferansen i regi av The Fellowship of Reconciliation, sammen med noen andre medlemmer av Darvell Community (som er en kommunitet innen den anabaptistiske Bruderhof-bevegelsen, min anmerkning). Vi var invitert til å holde et seminar om hvordan den indre freden i våre personlige liv forholder seg til det å det å arbeide for fred i verden.
I det toget økte farten funderte jeg på meningen med ordet 'fred'. Er fred hovedsaklig fraværet av våpen og konflikter mellom land eller er det noe mer. Jeg bladde gjennom Bibelen min til jeg kom til Evangeliet etter Johannes. I kapittel 14 sier Jesus: 'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir'. (Joh 14,27) Hva mener egentlig Jesus med den fred som Han sier verden gir, og hvordan er den annerledes fra den fred som Han gir?
Konferansen begynte med en samtale om den terror og umenneskelighet som krig representerer. Et emne som ble adressert var bruken av droner som av enkelte blir betraktet som en 'ren' måte å føre krig på. Man trykker på en knapp tusenvis av mil unna, og et missil sendes på sin dødelige reise eller ødeleggelse av materielle ting. Allerede er tusenvis av uskyldige liv blitt utradert. Hvor mange flere skal gå tapt?
Sammen med unge mennesker fra mange forskjellige sammenhenger så vi nærmere på vår respons på krigens tragedie. Om vi gravde et stort hull i jorden og begravde alle skytevåpen, bomber, droner og andre slags våpen, ville det gi fred mellom folkene? Etter en kort samtale kom vi frem til at den eneste veien til å overvinne krigen er å finne en måte å løse selve årsakene: selviskhet, hat, manglende tillit, tvil, fortvilelse og misunnelse. Alt dette finner vi i oss selv, så vi må finne ut hvordan vi selv kan kvitte oss med dette.
I forbindelse med det neste seminaret tok hver deltager opp en liten stein fra en plate som var plassert midt i en sirkel. Jeg tok en av de som lå i midten, og når jeg snudde den sto det skrevet: Enkelhet. Hver eneste stein hadde hvert sitt ord skrevet på undersiden: Tillit, ærlighet, besluttsomhet, overbevisning, bønn, omvendelse, offer, lydighet, realisme, stillhet, overgivelse og tilgivelse. Vi samtalte om hvordan hvert av disse ordene var et steg i retning fred.
'Hvert av disse stegene er så vanskelige og krever et offer', var min første reaksjon. Da var det at jeg husket ordene av Jesus som jeg hadde lest på toget: Hans fred, ikke den fred som verden gir. Det ble tydelig for meg at virkelig fred finner vi ikke langs en enkel vei. Sann fred er en Guds gave gitt til de som søker Hans vilje for sine liv. Freden kommer til de som gir sine liv i tjeneste for andre, som er ærlige og ydmyke, som bryr seg og viser tillit. Den kommer til de som tilgir.
Denne konferansen har ikke bare inspirert meg til å fortsette å søke fred men har hjulpet meg til gjenoppdage meningen med sann fred. Helt ulik denne verdens fred vil Jesu fred utfordre og forandre oss. Den vil spres til våre familier, vårt nabolag, vår by, vårt land, og så endelig til verden.
Bildet er fra fredskonferansen hvor Ed Nelson deltok.
Sollyset skinte gjennom togvinduet i det jeg var på vei til den årlige 'Kalt til fredstifter'-konferansen i regi av The Fellowship of Reconciliation, sammen med noen andre medlemmer av Darvell Community (som er en kommunitet innen den anabaptistiske Bruderhof-bevegelsen, min anmerkning). Vi var invitert til å holde et seminar om hvordan den indre freden i våre personlige liv forholder seg til det å det å arbeide for fred i verden.
I det toget økte farten funderte jeg på meningen med ordet 'fred'. Er fred hovedsaklig fraværet av våpen og konflikter mellom land eller er det noe mer. Jeg bladde gjennom Bibelen min til jeg kom til Evangeliet etter Johannes. I kapittel 14 sier Jesus: 'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir'. (Joh 14,27) Hva mener egentlig Jesus med den fred som Han sier verden gir, og hvordan er den annerledes fra den fred som Han gir?
Konferansen begynte med en samtale om den terror og umenneskelighet som krig representerer. Et emne som ble adressert var bruken av droner som av enkelte blir betraktet som en 'ren' måte å føre krig på. Man trykker på en knapp tusenvis av mil unna, og et missil sendes på sin dødelige reise eller ødeleggelse av materielle ting. Allerede er tusenvis av uskyldige liv blitt utradert. Hvor mange flere skal gå tapt?
Sammen med unge mennesker fra mange forskjellige sammenhenger så vi nærmere på vår respons på krigens tragedie. Om vi gravde et stort hull i jorden og begravde alle skytevåpen, bomber, droner og andre slags våpen, ville det gi fred mellom folkene? Etter en kort samtale kom vi frem til at den eneste veien til å overvinne krigen er å finne en måte å løse selve årsakene: selviskhet, hat, manglende tillit, tvil, fortvilelse og misunnelse. Alt dette finner vi i oss selv, så vi må finne ut hvordan vi selv kan kvitte oss med dette.
I forbindelse med det neste seminaret tok hver deltager opp en liten stein fra en plate som var plassert midt i en sirkel. Jeg tok en av de som lå i midten, og når jeg snudde den sto det skrevet: Enkelhet. Hver eneste stein hadde hvert sitt ord skrevet på undersiden: Tillit, ærlighet, besluttsomhet, overbevisning, bønn, omvendelse, offer, lydighet, realisme, stillhet, overgivelse og tilgivelse. Vi samtalte om hvordan hvert av disse ordene var et steg i retning fred.
'Hvert av disse stegene er så vanskelige og krever et offer', var min første reaksjon. Da var det at jeg husket ordene av Jesus som jeg hadde lest på toget: Hans fred, ikke den fred som verden gir. Det ble tydelig for meg at virkelig fred finner vi ikke langs en enkel vei. Sann fred er en Guds gave gitt til de som søker Hans vilje for sine liv. Freden kommer til de som gir sine liv i tjeneste for andre, som er ærlige og ydmyke, som bryr seg og viser tillit. Den kommer til de som tilgir.
Denne konferansen har ikke bare inspirert meg til å fortsette å søke fred men har hjulpet meg til gjenoppdage meningen med sann fred. Helt ulik denne verdens fred vil Jesu fred utfordre og forandre oss. Den vil spres til våre familier, vårt nabolag, vår by, vårt land, og så endelig til verden.
Bildet er fra fredskonferansen hvor Ed Nelson deltok.
Etiketter:
Anabaptist,
Bruderhof,
Ed Nelson,
fredsarbeid,
fredskonferanse,
fredsstiftere,
Kristi etterfølgelse
Abonner på:
Innlegg (Atom)

