En undersøkelse blant amerikanske pastorer viser at 70 prosent av de spurte forteller at de konstant kjemper mot depresjon, mens 71 prosent av dem kjenner seg utbrente. 80 prosent av de spurte sier at pastortjenesten har påvirket deres familier på en negativ måte. 70 prosent av de pastorene som deltok i undersøkelsen forteller at de ikke har noen nære venner.
Flere av pastorene som blir tatt i utroskap velger å ta sitt eget liv.
Undersøkelsen viser også at 72 prosent av pastorene som deltok i undersøkelsen kun studerer Bibelen i forbindelse med de prekener de skal holde.
Hva forteller dette om pastortjenesten? Om forventningspress? Hva gjøres for å hjelpe pastorer med deres arbeidssituasjon? Hva gjøres for å hjelpe dem med deres eget bønneliv?
Jeg lar spørsmålene stå åpne. Dette burde oppta alle oss som er medlem av en lokal forsamling. Jeg tror ikke folk helt forstår hva det koster å være pastor i en forsamling, med alle utfordringene, alle forventningene om å lykkes, kravene om å få menigheten til å vokse, alle konfliktene som pågår til stadighet, og ikke minst møtet med alle som vet så mye bedre om det meste som burde gjøres.
Jeg har selv kjent på mye av dette, ikke minst på ensomheten i tjenesten.
Du kan lese intervjuet i det anerkjente tidsskiftet Christianity Today her:
http://www.christiantoday.com/article/why.do.some.pastors.caught.cheating.kill.selves.tullian.tchividjian.says.he.knows/62274.htm
1 kommentar:
Jan Ove sa:
Ja det er så mye lettere å kritisere en leder enn å be for vedkommende. Det kan noen ganger se ut som at når vi kristne har gitt vår tiende så kan vi sette oss ned å forvente/forlange at pastoren ordner resten. Nei la oss ikke bare være konsumenter, la oss ta imot fra Gud, Jesus og den Hellige Ånd og bli "produsenter". (D. Wilkerson sa en gang noe om at før i tiden bekjente kristne sine synder, nå for tiden bekjenner de sine rettigheter....) La oss be for og løfte opp våre kristne ledere som aldri før. Amen
Legg inn en kommentar