Jeg har noen venner som driver med sau. De har flere store hunder som er avlet spesielt for å passe på sauene deres. Hundene begynner å bjeffe og lar på den måten alarmen gå hvis det nærmer seg noe som kan skade sauene. Hvis faren nærmer seg, vil de forsvare sauene til døden. På grunn av tilstedeværelsen av gjeterhundene kan flokken beite på et sikkert beite. Uten lyden av sauehundenes bjeff, ville ikke beitet vært et trygt sted. Det samme gjelder for kirken. Våre fårehunder er i Skriften definert som vektere.
Ordet "vaktmann" har blitt definert som "å lene seg fremover" og "å se i det fjerne." Vi har åndelige gjeterhunder i Kirken som ved oppdrag og gave har blitt kalt av Gud til å lene seg fremover og se forbi våre antakelser om den nåværende åndelige virkeligheten for å se inn i fremtiden for å se og kunngjøre hva som kommer. Mens mange vil definere en vaktmann på muren som primært en bønnetjeneste, er det mye mer. Det er et tjeneste som slår alarm og tar grep hvis sauene er i fare.
«På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten.» (Jesaja 62:6). Mens de ber, observerer vaktmenn, lytter og kunngjør deretter det de ser. Det er ikke en stille tjeneste. Det er en "gjør som du blir fortalt" slags tjeneste. «Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter for Israels hus; Hver gang du hører et ord fra min munn, så advar dem fra meg» (Esekiel 3:17).
Unnlatelse av å varsle får alvorlige konsekvenser. "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for fangenskapet deres. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død. (Esekiel 33:6,7)
Ikke alle som hører vaktmannens advarsel, vil følge kunngjøringen. «Jeg satte vektere over deg som sa: ‘Hør etter lyden av alarmen.’ Men du svarte: ‘Nei! Vi vil ikke legge merke til!’» (Jeremia 6:17).
Det er en nøktern irettesettelse for de som er kalt til å gjete Guds folk som ikke fungerer som vektere som velger å tie når de modig burde kunngjøre ubehagelige realiteter. «For lederne av mitt folk – Herrens vektere, hans hyrder – er blinde og uvitende. De er som stille vaktbikkjer som ikke varsler når fare kommer. De elsker å ligge, sove og drømme» (Jesaja 56:10).
Lyden av en vekters stemme er ikke ment å være en fredelig og imøtekommende lyd. Det kan høres ut som en skurrende bjeff fra en gjeterhund som kunngjør at et rovdyr nærmer seg. Det vil avbryte de som ligger rundt i uvitenhet om den nåværende åndelige virkeligheten, sover på sin vakt og drømmer i en vrangforestillingstilstand av frakobling fra det som er i horisonten og nærmer seg sauene med ond hensikt.
- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar