Foran meg går en mann i sitt 86'de år. Han går raskere enn meg. Jeg har lært ham å kjenne de siste årene, og setter veldig stor pris på ham. Han elsker Jesus, og det sees tydelig. Han elsker Guds ord, og kan ikke få nok av det. Nå har han tilbudt meg og en annen god venn av meg å avsløre et av sine blåbærsteder. Vi kunne ikke ha fått bedre guide. Om noen kjenner de virkelig gode blåbær og multeområdene, så er det Kåre. Sjenerøst tar han oss med til et sted jeg aldri har vært, og jeg har trålet skogene heromkring siden jeg var en neve stor. Fortsatt finnes det bærområder jeg ikke har sett, og i dag kom jeg til et av disse.
Aldri noensinne har jeg sett slike mengder med blåbær. Der hvor jeg tidligere høstet inn av skogens grøde har det ikke vært ei bær å se. Men jeg har hørt om de som likevel har funnet noe. Men dette - ja det overgår alt det jeg har vært med på de 50 årene jeg har levd. Her var det bare å sette seg rett ned i lyngen og spise og plukke.
Så velsignet moro dette var! Slitsomt, ja det var det. Veldig. Men så velsignet og herlig å få være med på. Etter ei god stund med pelling av store, saftige blåbær, var det tid for mat.
Vi satte oss oppe på en haug, med storslagen utsikt over skog og vann. Neida, jeg røper ikke stedet. Hit skal jeg garantert tilbake. Her oppe åpnet vi lomme-Bibelen jeg hadde med, leste en salme og bad sammen.
Jeg tenkte: Finnes det noe bedre enn bær, bibel og bønn?
Kåre sa: Her bygger vi tre hytter!
Men det ble ikke slik. Vi dro hjem med spannene fulle.
Takk Kåre fordi du var med på å vise oss velsignelsen, og ble en velsignelse for oss denne lørdagen!
