Brady Boyd (bildet), pastor for en av de såkalte "mega-kirkene" i USA stiller seg selv et meget betimelig spørsmål for tiden:"Har vi, amerikanske pastorer, gitt opp vårt kall som hyrder og uten å vite det blitt hurtigmat entreprenører som har bygget opp en religiøs business og ikke en menighet?"
Boyd er opptatt av at amerikanske pastorer er så fiksert på tall, på hvor mange som kommer til deres gudstjenester og hvor stor menigheten deres er.
"Menigheten er ikke et produkt som skal konsumeres på samme måte som et medlemsskap i et treningssenter, men en hellig samling av syndere som blir hellige på grunn av Guds nåde. Vi ønsker å bli det Eugene Peterson kaller 'et pastor-lag' ikke en gjeng skopussere."
Det er flott at pastor Brady Boyd setter dette på dagsorden. Det er svært nødvendig. Men like nødvendig som dette er å sette søkelyset på hva pastorene serverer fra talerstolen hver søndag! Er det virkelig Guds ord folket får, eller er det fordrag om hvordan de kan få bedre selvbilde og være lykkelige og ikke minst lykkes i livet? Hvor er forkynnelsen av korset blitt av?
Hva hjelper det om man stuver sammen en stor mengde mennesker i et lokale, hvis det de serveres der er noe annet enn evangeliet om Guds rike? Og gjøres det disipler?
