Takk til dere som ba for meg i formiddag. Det var godt og åpent i Den frie evangeliske forsamling i Møllergaten 40 i Oslo i dag. Jeg talte om kraften i det å velsigne. Det er nå tredje gangen jeg er der, og jeg kommer gjerne igjen!
I forbindelse med kirkekaffen skjedde det noe jeg aldri har opplevd før.
Jeg hadde lagt frem 10 eksemplarer av min siste bo: "For Sions skyld vil jeg ikke tie" for å selge dem. May Sissel sto ved siden av for å betjene de som eventuelt ville kjøpe den. I det vi snur oss en annen vei forsyner en mann seg med ni eksemplarer og stikker dem nedi lommene på jakka si. Det var en god venn av oss som så hva som skjedde. Deretter går mannen bak i salen og setter seg for å spise kakene han også hadde forsynt seg med og drikke kaffen sin.
Jeg ser på ham, uten at han merker det. Så tar han bøkene ut av jakkelommene, og legger dem over i en veske han hadde med seg og legger så et håndkle og en avis over. Handlingen var med andre ord helt bevisst.
Jeg velger å gå opp til ham og spør ham om han vil kjøpe boken min. "Nei", svarer han. Det hadde han ikke tenkt.
"Hva med de bøkene du har i vesken din", spør jeg. Og får til svar at de hadde han tenkt å gi bort. "Og hvem skal betale dem", spurte jeg. Da åpner han vesken og gir meg fem av bøkene.
"Hva med de fire andre", spør jeg. Og så roter han ned i veska og gir meg de tilbake.
Ikke noe "beklager" eller "unnskyld". Han spiser opp kakene, drikker opp kaffen og går.
Ingen hadde sett den velkledde mannen før.
Nå er May Sissel og jeg straks på vei til søndagens andre gudstjeneste, denne gang i Raufoss baptistmenighet.
