Det er forunderlig å oppleve hvordan Gud vet om oss og kommer oss imøte når vi trenger det. Eva Flå har skrevet noen dikt, som hun ved ulike anledninger har sendt meg. Hver eneste gang har de vært som håndtrykk fra Far, og ord i rette tid som har båret meg og velsignet meg. Her om dagen kom det et slikt dikt, jeg fikk det rett etterat fastlegen min hadde gitt beskjed om at det ikke var noe mer verken han eller sykehuset kunne gjøre med mitt hjerte. Jeg må innrømme at det var hardt å få en slik beskjed. Da dukket det opp et brev i postkassen, fra Eva, med følgende dikt. Jeg tar det som et profetisk dikt, ord gitt inn i mitt liv, for en tid som denne. Fordi det har velsignet meg så mye deler jeg det med deg:
Vit det, barnet Mitt, når alt omkring deg vitner om at nå er du på bunnen
Min hånd er under deg
den er formet som en bue for deg å hvile i.
Min hånd er under deg
ligg der, barnet Mitt, overgitt og hvilende i ditt barnekår
løft dine blanke barneøyne
opp til Meg
speil deg i Mitt blikk
som alltid søker deg.
Vit også, barnet Mitt
at omstendigheter, sykdom
bekymringer og trette tanker
tar Min andre hånd seg av.
Jeg har kontroll på alt når du gir Meg livet ditt.
Jeg er din Allmektige Far
som hjelper deg
og som forvandler
omstendigheter, liv og deg
men Jeg gjør det på Min måte
og i Min tid
om dine øyne og ditt hjerte
bare er opptatt av å søke Meg
og hvile i
Min hånd som er under deg.
Dette profetiske diktet vil jeg henge opp i bønnekoia mi, slik at jeg kan se det og lese det hver gang jeg går inn døra i Mamre. Takk Eva, takk for diktet, og for at du er vàr nok i din ånd til å "sense" når du skal velsigne andre med et ord fra Ham.
