Å være i verden - men ikke av verden

Hvordan kan vi leve midt i en verden preget av frykt, hat og vold, og ikke bli ødelagt av det? Når Jesus ber til sin Far for sine disipler, svarer han på dette spørsmålet ved å si: «Jeg ber deg ikke om å fjerne dem fra verden, men å beskytte dem mot den onde. De tilhører ikke verden likeså enn jeg tilhører verden» (Johannes 17:15–16). Å leve i verden uten å tilhøre verden oppsummerer essensen av det åndelige livet. Det åndelige liv holder oss klar over at vårt sanne hus ikke er fryktens hus, der hatets og voldens krefter hersker, men kjærlighetens hus, der Gud bor.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Kjærlighetens hus

«Ikke vær redd, vær ikke redd», er stemmen vi trenger å høre mest. Denne stemmen ble hørt av Sakarja da Gabriel, Herrens engel, viste seg for ham i templet og fortalte ham at hans kone, Elisabet, skulle føde en sønn; denne stemmen ble hørt av Maria da den samme engelen gikk inn i huset hennes i Nasaret og kunngjorde at hun ville bli gravid, føde et barn og gi ham navnet Jesus; denne røsten ble også hørt av kvinnene som kom til graven og så at steinen var rullet bort. "Ikke vær redd, ikke vær redd, ikke vær redd." Stemmen som uttaler disse ordene, høres gjennom historien ut som stemmen til Guds sendebud, enten de er engler eller helgener. Det er stemmen som kunngjør en helt ny måte å være på, et vesen i kjærlighetens hus, Herrens hus. . . . Kjærlighetens hus er ikke bare et sted i etterlivet, et sted i himmelen bortenfor denne verden. Jesus tilbyr oss dette huset midt i vår engstelige verden.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Jeg elsker huset der du bor, Herre, stedet hvor din herlighet bor."

Huset hvor kjærligheten bor

«Ikke vær redd, vær ikke redd», er stemmen vi trenger mest å høre. Denne stemmen ble hørt av Sakarja da Gabriel, Herrens engel, viste seg for ham i templet og fortalte ham at hans kone, Elisabet, skulle føde en sønn; denne stemmen ble hørt av Maria da den samme engelen gikk inn i huset hennes i Nasaret og kunngjorde at hun ville bli gravid, føde et barn og gi ham navnet Jesus; denne stemmen ble også hørt av kvinnene som kom til graven og så at steinen var rullet bort. "Ikke vær redd, ikke vær redd, ikke vær redd."                                                                                                                                                

Stemmen som uttaler disse ordene, høres gjennom historien ut som stemmen til Guds sendebud, enten de er engler eller helgener. Det er stemmen som kunngjør en helt ny måte å være på, et vesen i kjærlighetens hus, Herrens hus. . . . Kjærlighetens hus er ikke bare et sted i etterlivet, et sted i himmelen bortenfor denne verden. Jesus tilbyr oss dette huset midt i vår engstelige verden.

- Henri Nouwen/Nnorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)