Aftenposten gjengir i dag et meget spennende og særdeles viktig debattinnlegg av den franske filosofen Bernhard-Henri Lèvy. Jeg skulle ønske mange leste det! Bernhard-Henri Lèvy var blant lederne for de såkalte "Nouvelle Philosophie" eller nyfilosofene, som var en spennende bevegelse med oppstart i 1976. Deres intelektuelle og kraftige oppgjør med marxismen gav gjenklang også her hjemme. Nå tar Bernhard-Henri Lèvy et like kraftig oppgjør med Hamas. Ikke minst denne terrorbevegelsens bruk av menneskelige skjold.
"En gammel taktikk med 'menneskelige skjold' som går ut på at Hamas, i likhet med Hizbollah for to år siden, plasserer sine hovedkvarterer, våpenlagre og bunkere i førsteetasjen i boligblokker, sykehus, skoler og moskeer - effektivt, men avskyelig."
Bernhard-Henri Lèvy mener også at det er en grunnleggende forskjell mellom den ene og den andre parts strategi, "en forskjell man ikke kan tillate seg å se bort fra hvis man vil danne seg et riktig bilde av tragedien og virkemidler for å gjøre slutt på den: Palestinerne skyter mot byer, eller med andre ord mot sivile (en 'krigsforbrytelse' ifølge folkeretten); israelerne sikter mot militære mål og forårsaker sivile ødeleggelser utilsiktet (som i krigsterminologien kalles 'kollaterale skader', riktignok et motbydelig navn, men som likevel påpeker en reell strategisk og moralsk asymmetri)."
I motsetning til en god del norske politikere, med ett hederlig unntak: Siv Jensen, så har Bernhard-Henri Lèvi vært i Sdrerot.
"Ingen regjerning og intet annet land i verden utenom dette baktalte og demoniserte Israel ville i årevis akseptert å se tusentalls granater ramle ned over byene sine. Det som virkelig forbauser, er ikke Israels 'brutalitet', men hvor lenge landet har vist tilbakeholdenhet.
Det faktum at Hamas' Kassam-raketter og nå også deres Grad-raketter har drept så få mennesker, beviser ikke at rakettene er hjemmelagede, ufarlige og så videre, men skyldes at israelerne beskytter seg, at de gjemmer seg i kjellere i husene sine, i bomberom. De lever en marerittlignende tilværelse på nåde til lyden av sirener og eksplosjoner - jeg har vært i Sderot, og jeg vet det."
Det er bare en ting å si: Om du ikke abonnerer på Aftenposten, stikk av gårde og få tak på dagens utgave, og se i kulturdelen på side 5! Dette debattinnlegget MÅ du bare lese.
