Midt oppe i tøffe tak med eget levd liv opplever jeg den groveste sjikanen jeg noensinne har opplevd via en blogg. Vedkommende ber i dag om økonomisk støtte og forbønn for å fortsette krenkelsene. For ikke så lenge siden gjengav han ulovlig et bilde av meg, men fjernet dette etter at jeg henvendte meg til ham og gjorde han oppmerksom på at han ikke hadde tillatelse til å bruke det. Bildet var stjålet. Men artikkelen lot han stå enda dens innhold er av en slik karakter at den rammes av norsk straffelov. I dag la han ut en ny og gjentar grove sjikanerende påstander.
Det er interessant at denne mannen - som omtaler seg selv om evangelist og bibellærer - men som også vedstår seg at han har alle tjenestegavene - anklager både den ene og den andre for å lyve, men selv ikke nøler med å lure sitt forsikringsselskap! Etter å ha tapt penger pga et kansellert møte fikk ham nemlig legen sin til å skrive ut en sykemelding - enda han ikke var syk - slik at han kunne få pengene han hadde betalt for billetten tilbake. Dette jukset skriver han selv om på bloggen sin!
Men jeg er visst i 'godt selskap'. Det er vel ikke en leder igjen i Norge som han ikke fordømmer for vranglære, for umoral, for løgn, eller for narsissisme (ekstrem selvopptatthet) eller for å ha psykopatiske trekk. En hedersmann som Emanuel Minos blir stemplet som den verste vranglærer. Når Minos ber om forbønn for sin kreftsykdom mener denne personen at det var bedre at Minos døde.
Så burde man sikkert ikke bry seg om disse skriveriene - eller gi denne mannen noen oppmerksomhet. Men på slitsomme dager, når kreftene er små, og smertene er store, gjør det inntrykk å bli kalt en person uten følelser for andre, og for å være psykopat. Særlig når man har stått i en omsorgstjeneste som pastor i mange år.
Jeg skylder å nevne at personen jeg har omtalt aldri har møtt meg, eller kjenner meg.
