85 år gammel skrev søster Agnes-Marie bok, og skriver blant annet om den franske presten, Dom Caffarel, som er en kjent bønnens mann. Han har fortalt denne historien: "Jeg snakket forleden med en landsbybeboer, og vi talte om hverandres oppgaver. Da jeg talte om bønn, så jeg med en gang at han ble dobbelt interessert. 'Da jeg var ung,' sa han, 'tjente jeg vår gamle prest - hver dag - når han feiret gudstjeneste! En underlig mann var han, nokså ordknapp. Vanligvis nølte man med å gå til ham, men opplevet man prøvelser, oppsøkte man ham snart. Hans hus var enklere enn en munkecelle. I timesvis - hver dag - var han i kirken, fordypet i bønn. Da jeg var fjorten år, sa jeg en gang til ham: 'Jeg ville også gjerne kunne be.' Han smilte, han som aldri kunne smile! Det var som om han hadde ventet på dette spørsmålet i årevis, så lykkelig så han ut. Jeg trodde at han nå ville snakke med meg om bønn i timevis. 'Gutt,' sa han. 'Når du vil be, tenk så sterkt at Han er der, og si til Ham: 'Gud, jeg stiller meg helt til Din disposisjon.' Og på en barsk måte fortsatte den gamle prest: 'Nå gå, skynd deg å ordne med dine messe-klær!' 'Jeg forsto senere at denne heftighet var bluferdighet.' Og den gamle mann som snakket med meg, avsluttet med å si: 'Den dagen lærte jeg å be, og jeg har etter dette tilbrakt førti år i stille bønn, ved å stille meg til Guds disposisjon, ved å stille mitt legeme, min fornuft, mitt hjerte, min vilje, mitt liv, alt til Guds disposisjon."
"Altså", sier dominikanersøster Agnes-Marie, "er det ikke 'ord' som kan gi oss å forstå hva bønnen egentlig er. Å be, det er en tilstand."
3 kommentarer:
Ja, det er min erfaring og, å be er en tilstand. Ikke alle ordene, heldigvis. Så godt å bare få være stille innfor Gud vår skaper når våre ord ikke strekker til. Men jeg takker også min Herre for at jeg får bruke ord også, legge alle ting fram for Ham i bønn, som det skrevet står. Det er visst flere måter og være i bønn på, men det blir lite undervist om det.
Velsignet dag til deg og alle blogglesere. Takk for det du deler med oss.
Hei! Du er vel litt inne i kirkehistorie...? Om du ser min post "Hvem døde først?" i bloggen min, er jeg veldig glad for innspill. For eksempel når det gjelder troverdigheten i enkelte såkalte "tradisjoner".
Det er i alle høve sant at det å be ikkje er avhengig av å vera på serskilte stader til serskilte tider, men rett og slett å snakka med far. Med pappa. Fortelja alt som det er - Han veit det jo likevel - og vil så gjerna høyra det frå våre eigne lippor.
Legg inn en kommentar