tirsdag, januar 30, 2007

Meditasjon og Norvald Yri





Jeg har dyp respekt for bibelforskeren, dr.theol Norvald Yri. Jeg deler hans syn på flere læremessige spørsmål. I mandagens utgave av avisen Dagen har han derimot et innlegg som jeg leser med en stor grad av tristhet. Innlegget har tittelen: "Når fantasien tar over plassen for Ordet og Ånden." Stilen Yri har valgt er harselerende mot andre medvandrere, som har stort utbytte av å leve i stillhet og har hjelp av ulike måter å meditere på. Jeg er enig med Yri at det finnes meditasjonsformer som ikke kan forenes med kristen tro, og jeg hører også med blant de som er skeptisk til visse ytringer som har kjennetegnet den såkalte Toronto-velsignelsen. Men de øvrige eksemplene Yri gir i sitt leserbrev, er jeg skuffet over at han trekker frem. Jeg siterer: "Jeg får råd om å sette meg i en krok - på stolen. Sitte der i stillhet. Planlegge noen såkalte bønnemøter i lang, lang stillhet. Lytte til Guds røst i mitt indre. Eller begynne en vandring rundt i lokalet. Kaste noen steiner her eller der. Tenne et lys. Du skal bare gjøre det Gud sier til deg der og da..." Så avslutter han innlegget sitt slik med blant annet disse ordene: "Det er et ordtak som sier at når ølet går inn, går vitet ut."

Jesusmeditasjon

Det finnes et stort antall mennesker i Norge, som gjennom de ulike retreatstedene har fått hjelp med sitt personlige andaktsliv. Ikke minst gjennom den såkalte Jesusmeditasjonen, som riktignok har sin bakgrunn hos Ignatius av Lojola, men som retreatbevegelsens foregangsmann i Norge, Edin Løvås, har introdusert. Jeg benytter selv daglig denne metoden, som har vært til veldig stor velsignelse for meg. Dette dreier seg enkelt fortalt om å leve seg inn i bibeltekstene, som stort sett er tekster fra evangeliene. I min bok: "Å leve i bønn" har jeg beskrevet mange av de bønnestillingene som beskrives i Bibelen, - overraskende mange er det nok for enkelte. Der har jeg også beskrevet ulike måter i be på. Bønn er jo ikke bare ord, men kan uttrykkes på mange måter. Vi er jo et tempel for Den Hellige Ånd. Bruk av lys har jo fulgt Kirken siden dens aller første tid, og er beskrevet i Bibelen, ikke minst i Åpenbaringsboken. Dessuten vet vi at det betyr mye for mange å få tenne et lys. Vi så det ikke minst i forbindelse med Kong Olavs død. Lyshavet foran slottet var gripende. Mange av oss kjenner det er godt å tenne et lys ved en grav, eller bruke lysgloben i kirken eller tenne et lys foran et Kristusikon. Et litt mer moderne praksis er å legge fra seg en stein ved korset. Vi bærer på så mye, og av og til er det godt å kunne ha noe håndfast som symboliserer denne børa vi bærer, og kunne legge den fra seg ved korset. For enkelte kan denne enkle symbolikken være til stor pedagogisk hjelp. Guds stemme hører vi i Ordet, ja det er jeg helt enig med Yri i. Men, Ånden har også lovet å minne oss om alt det Jesus har sagt, og Ånden taler også til vår ånd, og det skjer som oftest når vi er stille og lytter. Joda, det er mange slags stemmer, men Jesus har lovet i sitt ord, at vi skal kjenne Hans stemme igjen. Da trenger vi å øve oss i å bli kjent med den. Jeg synes Yri gjennom sitt innlegg, som jeg opplever sårende og krenkende, tar fra mange muligheten til en levende og spennende vandring med den oppstandne Kristus. Det er mye som skjer innen meditasjon som vi ikke kan være med på, men det finnes trygge rammer for dette, som gjør at mange finner og opplever Guds fred og hvile i en travel hverdag. Jeg kjenner mange av dem, og enkelte av den får daglig veiledning gjennom vårt arbeid som kalles Poustinia.

13 kommentarer:

Storstrand sa...

...som riktignok har sin bakgrunn hos Ignatius av Lojola...

skriv du. Og så nemner du Edin Løvås. Men eg vil på det sterkaste imøtegå at det var slik retreat Edin Løvås mana til. Dette hev kome til seinare. Loyola var trass alt ingen kristen - han var ein okkult infisert valdsmann - opphavsmannen til både vidareføringi av inkvisisjonen, Illuminati og Jesuittarordenen med alt djevelskapen som har fulgt frå dei.

Er det opp til meg - styrer eg i boge utanum alt som luktar av Loyola.

Anonym sa...

Det er litt typisk for en del miljøer i bedehusland å uttale seg høylydt offentlig om ting de ikke har peiling på. Skjønner ikke helt vitsen med det. (sikter her ikke til storstrand i innlegget over...)

Bjørn Olav sa...

Her tar du nok feil, Storstrand. Nå kjenner jeg godt til dette personlig fra Edin selv, dessuten har Knut Grønvik skrevet en glimrende biografi om ham: "Snekkersønnen". På side 85 flg i denne boken, som utkom på Luther forlag i 1995, kan en lese at Edin Løvås har hentet inspirasjon fra både metodisten E. Stanley Jones, presbyterianeren Sadhu Sundar Singh, katolikken Teresa av Avila, og ikke minst fra Ignatius av Loyola (1491-1556). Jeg siterer fra Grønviks bok:

"Han (Edin) hadde rukket å stifte bekjentskap med Ignatius av Loyola. Frikirkemannen var blitt fascinert av all protestantisk kristendoms erkefiende. Ordenen Ignatius var opphav til, jesuittene, var jo selve symbolet på det verste ved katolisismens vesen. De var ved grunnlov forbudt på norsk jord. Jesuittene ble anførere i motreformasjonen der den katolske kirke blankpusset sine idealer etter at Luther og de som verre var, hadde fått sitt pass påskrevet. Men nå var det gått 400 år, og Edin Løvås, en frikirkelig vekkelsespredikant i Norge, hadde funnet "St. Ignatius af Loyola's Exedrcitiebog" i en dansk utgave fra 1938 på et antikvariat. Han leste de, og oppdaget ganske snart at jesuittene i bunn og grunn er nettopp det - jesu-itter. Tross alt som kan og bør sies om deres senere fremferd for sin kirkes sak: Ignatius av Lojola viser i denne boken sine ordensbrøde veien til et inderlig fellesskap med Jesus. Det var hos Ignatius Edin lærte grunntrekkene i den meditasjonsmetoden han hengav seg til der ute i skogen og etter hvert gav videre. Det var en metode så enkel at enhver kan bruke den. Se beretningen om Jesus for deg. Aktiviser din fantasi og forestillingsevne. Lytt deg inn i replikkene, fornem atmosfæren, la bildet av Jesus og hele utstrålningen av hans personlighet fylle ditt sinn." (side 88)

Nå er det viktig å huske at selv om en historisk person er blitt brukt/misbrukt eller hadde sider ved seg som ikke bare var bra, så må vi vokte oss, så vi ikke heller barnet ut med badevannet. I dag er det en renessanse for Ignatius av Lojolas åndelige veiledning når det gjelder bønn. Mange mennesker har vært igjennom kurs i ignatiansk spiritualitet. For ikke så lenge siden stod en meget profilert pinsepastor og fortalte om hvilken rikdom dette hadde vært for ham personlig. Hans navn er Egil Svartdal. Jeg hører også med blant de mange som har hatt stor glede og nytte av den ignatianske måten å tenke på og praktisere sitt bønneliv på. Dette er i god Løvås-tradisjon, og har lenge vært praktisert i norsk retreatsammenheng. Edin's Jesusmeditasjon helt fra starten av.

Bjørn Olav sa...

Jeg er helt enig med uhurum. Det er ganske så tragisk, at man feller en rask dom over ting man ikke kjenner fra innsiden.

Anonym sa...

Jeg sier bare TAKK for innlegget til Bjørn Olav. Har selv brukt dette fra jeg var ung jente på slutten av 50 tallet. Da var ikke dette noe tema i det hele tatt der jeg bodde, men jeg "levde " meg inn i Jesufortellingene og opplevde hvordan mitt hjerte og sinn ble "badet" i Guds nærvær. Det er ikke alltid at jeg klarer å komme inn i den stillheten, men når jeg gjør det, er det en Fred som jeg ikke kan forklare.Mitt yndlingstema for tiden er da Emausvandrerne møtte Jesus og Han åpnet skriftene for dem. Mediter litt over det... Hilsen Karin

Storstrand sa...

I såfall sørger jeg tungt over at en så solid mann som Edin Løvås kunne ta så inderlig, inderlig feil.

Men det viser bare at ingen (heller ikke store kristne ledere) er fullkomne.

Bjørn Olav sa...

Hva er det Edin Løvås har tatt så inderlig feil i, Storstand? Hva snakker du egentlig om?

Bjørn Olav sa...

Til de som leser bloggen til Jan Aage Torp henviser jeg til svaret jeg gir på dagens blogg, den 31. januar 2007

Storstrand sa...

Når Edin Løvås ikkì makta å sjå at Ignatius de Loyola (eig. Ignatius Lopez de Recalde) langt frå var nokon kristen - men ein glupande ulv - av dei som dei fyrste apostlarne åtvara mot - og held fram med å vera det - ein forførar, ein lygnar, ein øydeleggjar - inspirert av satan sjølv.

Bjørn Olav sa...

Denne setningen er helt uforståelig. Mener du å si at når Edin Løvås ikke ser dette, får du gjøre han oppmerksom på det?

Anonym sa...

Er virkelig Egil Svartdahl, vår alles TV-pastor, infiltrert av denne jesuittiske lære? Nå er jeg rystet. Jeg er tidligere pinsevenn, men trodde ikke at mine pinsevenner skulle synke så dypt. Har ikke ES lest Barratts formaninger?

Anonym sa...

Dr.theol.?
Ikke sjans.

Unknown sa...

Norvald Yri har dessverre blitt mer eller mindre gal med årene: Jf. hans kritikk mot Bibelselskapet som oversetter GT korrekt etter grunnteksten på hebraisk - og Yris mange innlegg om at oversettelsen skal tilpasses tradisjonen og ikke realitetene. Tror han at bibellesere er idioter, tror han at vi mister troen fordi vi ENDELIG får en korrekt oversettelse av GT?