"..når dere kommer sammen som menighet," skriver apostelen Paulus i 1.Kor 11,18. Ordet "kirke" - ekklèsia - betyr "sammenkomst" eller "forsamling", og når Paulus skriver disse ordene i Korinterbrevet, så betydde "det å komme sammen", at man åpenbarte og virkeliggjorde Kirken. Det fantes en bevissthet, både hos Paulus, og hos hele den tidlige kristne kirken, at man med dette uttrykket ikke mente et tempel eller et hus, men selve sammenkomstens natur og hensikt. Den sammenkomsten Paulus her omtaler er eukaristisk. Med det mener jeg at sammenkomstens mål og fullendelse utgjøres av "Herrens måltid", i hvilken den eukaristiske "brødsbrytelsen" skjer. Det er viktig å legge merke til at Paulus i dette 11. kapitlet i sitt brev til forsamlingen i Korint, skiller mellom det måltid mat de deler, og hva som er selve nattverden. For mange mennesker er det åndelige, ja for enkelte også det liturgiske gudstjenestelivet, blitt svært individualistisk. Man tar del i det når det passer, det er avhengig av hva slags åndelige behov man har. Hvor fremmed dette er for nytestamentlig kristenliv! Noe av dette problemet har sin rot i at vi har brutt med den patristiske tradisjonen. Dermed ignorerer man sammenhengen mellom forsamlingen, eukaristin og Kirken. Man betrakter og definerer eukaristin som ett av sakramentene, men ikke som det "forsamlingens sakrament" som det er. Dette har gått ut over synet på hva Kirken og forsamlingen egentlig er. Det har skjedd en gradvis og etterhvert påtagelig reduksjon av eukaristiens betydning i mange kirkelige sammenhenger. Men jeg tror dette er i ferd med å snu. Jeg tror vi står foran en "nattverdvekkelse", i det stadig flere får se hva eukaristin eller nattverden er og hvilken betydning den har i forsamlingens og Kirkens liv.
Til en viss grad kan vi si at "skole-teologien"er årsaken til denne behandlingen av eukaristin. Grunnen til dette er at denne teologien ikke utgår fra Kirkens levende erfaring, ei heller fra den konkrete liturgiske tradisjonen som er blitt bevart av og i Kirken. Innenfor norsk frikirkelighet, som jeg har tilhørt, har det vært liten, eller ingen forskning av eukaristiens betydning eller innhold - så vidt meg bekjent. Man har slått seg til ro med at dette er et "minnemåltid", og en hver røst som har forsøkt å stille spørsmålstegn ved dette, er nærmest blitt beskyldt for katoliserende tendenser.
Den tidlige Kirken visste derimot veldig godt at troens lov (lex credendi) og bønnens lov (lex orandi) var en udelbar enhet og at de gjensidig bekreftet og befestet hverandre. Den hellige Irenaeus skrev følgende: "vår undervisning er i samklang med eukaristin, og eukaristin befester vår undervisning." (Against Heresies, 4:18:5.)
I Basileios den Stores liturgi kan vi lese følgende eukaristiske bønn: "Foren oss alle, som tar del i dette ene Brød og denne ene Kalk, med hverandre til fellesskap med den ene Hellige Ånd."
11 kommentarer:
I beg to differ.
Når Paulus snakkar om samnøyta (fellesskapsmåltidet) så er det eit ålment måltid - shabbatsmåltidet - eller tilsvarande i regi av kyrkja. Men han understryk at ALLE skal eta det same - og dersom det vert gjort på onnor vis - vil det føra til sjukdom og veikskapar i lekamen hjå den enkelte.
Lat oss heller laga til kyrkjemat med grovbrød, brunost, fårepølse og kaffi.
Lat oss bli like att - kvar for oss først - så kan me verta like på tvers av linene etterpå.
Måltidsfellesskapet har stor plass og betydning i både Den gamle- og den nye pakt. Men det er en klar forskjell på agapemåltidet som de første kristne hadde, og nattverden! Nattverden var en del av dette måltidet. Når en leser evangeliene ser en jo at Jesus og disiplene var samlet til påskemåltidet. Det er mens de feirer dette, at Jesus innstifter nattverden. Slik forteller Markus: "Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta av dette og et det. DET ER mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den, for dette ER mitt blod, paktens blod som utøses for mange til syndernes forlatelse." Merk dette: "Mens de holdt måltid". Jesus løftet altså ikke nattverdhandlingen ut av måltidet, men den var en del av agapemåltidet.
Det er jo nettopp dette at man ikke skiller mellom det vanlige måltidet, og nattverden, som apostelen Paulus advarer så sterkt imot. Dette kommer veldig godt frem i den nye reviderte oversettelsen av Det nye testamente som kom i 2005. Her heter det:
"Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker UTEN Å TENKE PÅ AT DET ER HERRENS KROPP, spiser og drikker seg selv til doms. Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn." (1.Kor 11,28-30) Klarere kan det vel ikke sies.
Dette dreier seg altså ikke om at vi spiser det samme når vi kommer sammen for å ha måltidsfellesskap, slik du hevder. Det dreier seg om det motsatte av hva du sier. I nattverden får vi del i Kristi legeme og blod. Nattverden er en del, en integrert del av agapemåltidet, som de første kristne feiret. Og Paulus er jo så tindrende klar på dette skillet, at han sier at pga av at folk spiser og drikker uten å tenke på at det ER Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
Selv ser jeg mer enn gjerne at vi vender tilbake til måltidsfellesskapet når vi kommer sammen som Kirke. Men igjen - nattverden er noe annet.
La meg også understreke at det ikke er likegyldig hva slags elementer som benyttes i nattverdfeiringen. Når Jesus innstiftet nattverden var det snakk om "brød" og "vin". "Brødet" er Kristi legeme som ble brutt i stykker, og "vinen" er Kristi blod. Jeg møtte for litt siden en ledende eldste i en pinsemenighet, som jeg samtalte med om nattverden. Han fortalte at han hadde blitt spurt av noen i forsamlingen om hvorfor de så sjeldent feiret nattverd i denne menigheten. Til det hadde han svart at han ikke helt forstod hensikten med å gjøre det. De mintes jo Jesus på så mange andre måter. For ham var dette noe religiøst. Men siden de spurte ham, sa han at de godt kunne gjøre det da, for kaffekjelen stod på og noen kjeks hadde de i skapet! Vel, dette er nok ekstremt, men jeg kjente jeg både ble forferdet, full av sorg og undrende til at slikt går an.
Samd med det at ein ikkje skal lefla med å lata vera å feira nattverd, som i den nemnde pinsekyrkja, men eg kann ikkje sjå at Jesus innstifta noko nytt rituale - eg meiner han refererte til det å vera saman i samnøyta - eta og vera saman - for der tvo eller trì er saman - er Eg (Jeshua!) midt millom dykk!
Og hva skulle da Jesus ha ment når Han sier: Dette ER MITT LEGEME, dette ER MITT BLOD?
Jesus kaller selv dette for noe nytt! Både hos Matteus og Lukas er dette gjengitt med: "For dette ER mitt blod, DEN NYE PAKTS BLOD." Jfr Matt 26,28 og Luk 22,20.
Leser med stor interesse bloggen din jevnlig - og mye er til stor velsignelse.
For noen år siden gikk jeg i en menighet som hadde nattverd en til to ganger pr år. Dette skapte en veldig lengsel i meg. Jeg fikk høre om flere som tok nattverd alene hjemme og opplevde Guds nærvær gjennom dette. Begynte derfor selv med dette da jeg lenge hadde gått med et ønske om å gjøre det, men trodde jeg var alene om et slikt ønske. Jeg opplevde virkelig å kjenne Guds kjærlighet og nærvær gjennom disse nattverdsstundene alene med Herren. Men du skriver:
Dermed ignorerer man sammenhengen mellom forsamlingen, eukaristin og Kirken. Man betrakter og definerer eukaristin som ett av sakramentene, men ikke som det "forsamlingens sakrament" som det er.
Gjør jeg og flere andre oss skyldig i noe som ikke er Bibelsk, og hvorfor opplever vi da slik et Guds nærvær? Er det fordi vi har gjort det i uvitenhet? Eller ser Gud til at rammene vi har levd under ikke kunne gi oss nattverden vi trenger i forsamlingen, og derfor velsigner at vi gjør det alene - dvs. bedre alene, enn "aldri"?
Jeg var den gangen ny i menigheten og ny på stedet jeg bodde. Da jeg etterhvert etablerte vennskap, delte vi først et måltid, deretter nattverden sammen i hverandres hjem.
Hei Ingvill.
Jeg tror det er riktig å si at vi lever litt i en "unntakstilstand" i Norge, når det gjelder menighet/nattverdfellesskap. Gud har lagt ned lengsler i mange av oss etter seg selv, og etter våre røtter. Frustrasjonene våre oppstår fordi vi ikke alltid finner hva vi søker etter, i de menigheter vi besøker eller tilhører. Gud ser denne lengselen etter seg, Han har selv skapt den, og Han fryder seg over at vi søker Ham av hele vårt hjerte. Derfor overøser Han oss også med sin fred og godhet når vi søker inn til Ham. Feiringen av nattverden er uløselig knyttet sammen med fellesskapet med de andre hellige. Av ulike årsaker er ikke dette alltid mulig. Da banker Han seg på vår hjertedør og vil dele nattverd med oss. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 2,20)
Bjørn Olav
Takk for et varmt og befriende svar. Du beskrev godt lengselen som dro meg inn til nattverdsfellesskapet med Herren alene, da rammene rundt mitt liv ikke gav anledning for nattverd i fellesskap med andre. Å kjenne og ha fellesskap med Herren er det mest dyrebare i mitt liv, og nattverden er nettopp et av de "midlene" som gir meg denne opplevelsen av fortrolig samfunn med Herren.
Ei ny forståing av kva samnøyta (fellesskap) er for noko. Det er berre ein måte å skyna Jeshua på - og det er i pakt med den jødiske grunden (ikkì den fariseisk-loviske) som den var bygt på.
Problemet er at altfor få kristne les i GT - og dei som gjer det - les det for lite.
Mitt slagord er: Bli ein fartsfylt kristen - les GT!
Ditt syn må da gå på akkord med forfatningen i den menigheten du tilhører, som jeg har forstått er Kristkirken i Bergen? I paragraf 3 i forfatningen for denne menigheten heter det: "Kristkirken slutter seg i hovedsak til den lutherske bekjennelse slik den er uttrykt i Confessio Augustana og Luthers lille katekisme." I Luthers lille katekisme heter det: "Hva er nattverden? Nattverden er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod i og med brødet og vinen. Kristus selv har innstiftet nattverden for oss kristne til å ete og drikke. Hva sier Guds ord om dette? 'Vår Herre Jesus Kristus i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa; Ta dette og et det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere til syndernes forlatelse. Gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg.' (1.Kor 11,23-25) Hva får vi i nattverden? Det ser vi av disse ordene: "Det gis for dere" og "det utøses for dere til syndernes forlatelse". Med disse ord gir Gud oss i sakramentet tilgivelse, liv og salighet.For der hvor syndene blir tilgitt, der er det også liv og salighet. Hvordan kan så store ting skje ved at vi eter og drikker? Ikke ved at vi eter og drikker, men ved ordet som sier: "Det gis for dere" og "det utøses for dere til syndernes forlatelse." Disse ordene er hovedsaken i sakramentet, sammen med det at vi eter og drikker. Den som tror disse ord, han har det de sier, nemlig syndernes forlatelse." Dette er altså hva kirken du tilhører lærer. Det stemmer ikke helt overens med det du sier.
Legg inn en kommentar