mandag, januar 30, 2012

Forførelsens mulighet gjelder alle kristne

Her om dagen møtte jeg en mann som med stor overbevisning hevdet læren om 'en gang frelst, alltid frelst'. For å hevde dette må en se helt bort fra muligheten for å bli forført. Det i seg selv er en forførelse. En rekke steder blir vi - både av Jesus og apostlene - advart nettopp mot å bli forført.

Dette er faktisk det aller første Jesus tar opp i sin eskatologiske tale, som er gjengitt hos Matteus:

'Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For det skal komme mange i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill'. (Matt 24,4-5)

Av alle de ting Jesus nevner i sin tale om de siste tider, så er det muligheten for å bli forført Han setter som nr 1. Det i seg selv burde få oss alle til å stanse opp. 'Det skjer ikke meg,' sier vi kanskje, og dermed er vi allerede forført. For det er mulig å begynne godt, og likevel ikke fullføre løpet. Eksemplene på det er mange.

Om vi ser litt nærmere på Det nye testamente vil vi se at vi en rekke steder advares mot å bli forført, og falle fra:

'Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand'. (2.Pet 3,17)

Når apostelen Paulus møter de eldste i Efesos og instruerer dem for deres viktige tjeneste etter hans bortgang, sier han:

'Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg'. (Apgj 20,29-30)

Legg merke til hvor forførelsen kommer fra!

Det nye testamente nevner flere årsaker til at vi kan bli forført:

1) Mangelfull innsikt i Guds ord, eller sløvhet overfor hva Guds ord sier. (Hebr 5,12)

2) Prøvelser og bekymringer (Luk 8,13)

3) Overfladiske fornøyelser og kjødelig begjær (Luk 8,14)

4) Pengekjærhet (Matt 26,15 og 1.Tim 6,9-10)

5) Vantro (Hebr 3,12)

Guds ord forteller oss at vi kan verne oss mot å bli forført:

1) Ved å ta oss i vare (2.Pet 3,17)

2) Ved å vokse i nåde og kjennskap til Jesus (2.Pet 3,18)

3) Ved å prøve åndene (1.Joh 4,1)

4) Ved åpenhet for Ordet og lydighet mot Guds stemme (Hebr 3,7-8)

5) Ved å vandre i Ånden (Gal 5,16)

6) Ved de troendes samfunn og ved å la seg formane (Hebr 10,24-25)

7) Ved straks å gjøre opp med Gud og - om nødvendig - med menneser, når en faller i synd (1.Joh 1,9 og Luk 19,8)

Kan en være sikker på om man er frelst? Ja! "Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal VITE at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn'. (1.Joh 5,13).

Men: vi målet når vi først når vi når målet, og underveis er det mye som kan skje. Blant annet muigheten for å bli forført.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det kan selvsagt være at jeg husker feil, men jeg trodde den internasjonale baptistkirken i Bærum du annonserte for lengre ned på bloggen hadde en eller annen variant av "en gang frelst, alltid frelst" lære. (slik begrepet er forstått i USA)

Jeg fikk faktisk tilsendt et kompendium om dette som var skrevet av (den tidligere?) pastoren i den aktuelle menigheten.

La det alikevel være sagt at det er lenge siden jeg leste det, og jeg husker strengt talt ikke så mye av det.

Veldig mange konservative baptister i USA står jo for denne læren.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

Det kan godt være, Lars. Den internasjonale baptistkirken er en svært sammensatt, kanskje mer i dag enn når Jack Slough var pastor der. Jeg vil tro at begge synene er godt representert. Det er også sant at mange konservative baptister i USA står for denne læren. De er også påvirket av kalvinismen. Men det er også mange konservative baptister som ikke deler dette synet. Det er interessant at det store flertallet av dagens anabaptister ikke deler dette synet.