Hvordan vi fikk Bibelen? Del 1

Denne artikkelserien har vært planlagt lenge, men dens innhold ble aktualisert etter at biskop emeritus Tor B. Jørgensen i en artikkel i Dagen fornekter fortapelsens mulighet. Han fikk et velbegrunnet tilsvar fra Egil Sjaastad, dosent ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, som med tydelighet understreker Bibelens to utganger. Sjaastad har så fått svar på sitt innlegg fra Gunhild Maria Hugdal, stipendiat i etikk ved Det teologiske menighetsfakultetet.

Jeg skal ikke gå inn i samtalen om fortapelsens mulighet, men jeg merker meg noe av det Hugdal skriver om Den Hellige Skrift. Hun skriver blant annet: "Heller enn å diskutere skriftsteder med Sjaastad, vil jeg kommentere de etiske og mellommenneskelige konsekvenser hans syn har. I den forbindelse vil jeg spørre: Er Skriften den eneste kilde til menneskelig erkjennelse som er relevant i denne sammenheng (og i alle andre sammenhenger og spørsmål?)"

Det er en interessant problemstilling Hugdal reiser: Hva skal vi bygge på? Bibelen? Eller hva vi til enhver tid føler er rett? Våre menneskelige erfaringer? Våre ønsker? Vårt håp om at det skal gå bra til slutt med alle? Eller skal vi bygge på det Sjaastad i sin artikkel skriver: "Jesus og apostlene lærte samtidig helt entydig, i mange flere enkelttekster og i de samme skriftene, at omvendelse og tro er forutsetning for å bli frelst."

Det hele koker ned til dette: Er Bibelen den høyeste autoritet for liv og lære? Om den ikke er det er det da relativismen vi tror på? De sannhetene som skifter med det som til enhver tid er mest populære? Det som samsvarer med vårt menneskesyn anno 2016? Menneskesynet endrer seg jo hele tiden.

Hugdal konkluderer med at Bibelen inneholder for mange omkostninger for et menneske, og at menneskelig erfaring ikke stemmer med Guds ord. Dermed må Gud finnes utenfor Bibelens rammer.

En slik tilnærming til den kristne tro er moderne, men den er samtidig et tydelig brudd med den troen vi har fått overlevert fra apostlene. Det er en tro bygd på et humanistisk menneskesyn, hvor Bibelen ikke lenger er noen autoritet, men hvor man leter etter Guds ord i Bibelen. Da er det opp til en hver og til den tiden man lever i hvordan man skal finne ut av det. Bibelen er da ikke lenger guddommelig inspirert, og skal tas bokstavelig, men heller en bok hvor man velger ut det man vil tro og lar det andre - det anstøtelige ligge - fordi det ikke er å betrakte som Guds ord. Man skaper med andre ord Gud i sitt eget bilde.

Troen skapes ut fra menneskelig erkjennelse, behov og erfaringer gjort oss i det 21. århundre. Dette er en form for 'kristen darwinisme' - en form for tro på at vi har nådd en utvikling, også teologisk, som langt overgår apostlene. Vi vet mer og forstår mer enn dem. Snakk om menneskelig hybris!

Den kristne troen derimot er ikke en valgbar størrelse. Den er overlevert en gang for alle:

"... stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud v.3)

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvordan vi fikk Bibelen.

For ordens skyld, om du vil lese artiklene jeg henviser til, finner du dem her:

http://www.dagen.no/Nyheter/FORTAPELSE/Avlyser-livets-to-utganger-391638

http://www.dagen.no/dagensdebatt/synspunkt/SYNSPUNKT/Troskap-mot-frelsesbudskapet-396822

http://www.dagen.no/dagensdebatt/synspunkt/SYNSPUNKT/Sjaastads-tr%C3%B8st-397193

(fortsettes)