Vi har sett mange små landsbyer med vakre bygninger, mange av med laget av rød murstein. Veidekket på mange av veiene er også brolagt av rød murstein.
Vi har reist langs elva Rhinen. Ofte renner den gjennom byer. Landskapet er ofte kupert med kultiverte vingårder. Åsene er jevnet med terrasser. Vi reiste omlag 200 miles (ca 322 km). Det var beplantet med vinmarker hele veien.
Vi skiftet tog i Wiesbaden. En stor stasjon, to etasjes høy med rundt tak. Det er ikke flere fjell. Vi kom til Frankfurt, en stor, vakker by. Den har over 800.000 innbyggere. Stasjonen dekker mer enn fire blokker. Elva Main renner gjennom byen.
Fra Frankfurt dro vi til Fulda, som har 30.000 innbyggere. Der møtte vi Hans Meier og Arnold. Vi dro med bil til Rhön Bruderhof. Dette er et fjell-område. Veiene er humpete. En fjerdedel av en miles fra gården møtte våre kjære brødre og søstre oss i natt med 12 fakler. Klokken var 21.00. De sang vakre sanger, og vi hilste på hverandre i stor glede. Vi spiste sammen med dem.
Om morgenen 10. april gikk vi rundt gården. Det er en stor og godt bygget gård. Det er synd å måtte miste den og forlate alt dette. Alt storfe, grisene og hestene er av de aller beste. Vi gikk opp på fjellet. Her er gravlunden omgitt av en mur som er 3 fot bred og 4 fot høy. Eberhard Vetter (Arnold), Elsi Basel og tre barn er stedt til hvile her. Vi sto der i ærefrykt, og tenke på hvordan deres trofaste tjenere følger etter dem. De samlet mange vakre sanger og tekster.
Årsaken til Eberhards død: I november 1933 brakk han beinet ikke langt fra gården. En bror var med ham og bar ham til gården. Det var kaldt og det var mye snø. Legen ble tilkalt samme kveld, men dessverre klarte han ikke å få beinet på rett plass igjen og det ble aldri helt leget. Altfor tidlig dro han til Sveits, for å se etter barna der, fordi kristne skoler var ikke lenger tillatt i Tyskland.
Tyskerne gjorde som de ville. Eberhard dro til Sveits for at barna skulle slippe å gå på skoler drevet av nazistene.
Senere måtte Eberhard gjennom en ny operasjon og det førte til at han døde 22. november 1935. Samme natt som Eberhard brakk beinet sitt, stormet politiet sammen med soldater Rhön Bruderhof, ransaket gården og ville arrestere Eberhard Arnold. Men siden han hadde brukket beinet fikk de han ikke med seg.
Fra fjellene her ser man langt i det fjerne. Vi telte ti lag med kyr som pløyde. Kvinnene utfører dette arbeidet. En kvinne fører kua, den andre holder plogen.
10. april hadde David ansvaret for bønnemøtet. Syv lys ble tent. En søster som var lam ble hver dag brakt til bønnemøtet.
Søstrene her kler seg på samme måte som de gjør Cotsworld Bruderhof, og uten oppsatt hår og de har tørklær uten fold. På grunn av fattigdom bærer de ulike kjoler. Det første middagsmåltidet vi spiste var uten brød. Det andre måltidet på dagen var også uten brød. Rhön Bruderhof har sin egen nattevakt. De bytter på hvem som har ansvaret.
11. april besøkte vi skolen. Det er en baby, tre andre barn og syv barnehagebarn. De gjør det på samme måten som ved Cotswold Bruderhof.
Møtet i brødrerådet i dag varte til klokken 22.00. Det ble bestemt at de måtte oppgi Rhön Bruderhof; noen må dra til Fulda, 10 miles, på grunn av kreditorene. De som ble valgt til denne oppgaven er: David Vetter og Michael Vetter, Arnold og Hans Meier. De må se om det er noe som kan gjøres. Vi dro med hest og kjerre.
Naturen er kupert og i nærheten av byen er det mange trær. På åskammen er det en vei. Vi så 31 grupper med kyr. Alle ble brukt til å frakte gjødsel.
Med hensyn til gjelda oppnådde vi ingenting i Fulda. Sorenskriveren opplyste at myndighetene vil ta over jorda og betale kreditorene hva vi skylder dem.
På reisen hjemover så vi 64 grupper med kyr som arbeidet på jordene eller langs veiene. Kvinnene har mye å gjøre. Tyskland blir undertrykt. Bonden kan ikke jakte eller fiske uten myndighetenes godkjennelse. Den tyske bonden kan heller ikke felle et tre eller plante vekster uten myndighetenes godkjennelse, ikke engang på sitt eget landområde.
13.april: Sør for vårt landområde er det finnes det en vakker skog og frukttrær. Det tilhører staten.
Klokken fire besøkte vi en landsby i nærheten. Herolz. Vi besøkte den katolske kirken. Det sies at den er fra det 16 århundre. Vi vet ikke hvor gammel selve landsbyen er. Man antar at den er fra tiden før Kristi fødsel. Huset og stallen er ved siden av hverandre og er svært gamle. Hver bonde hadde sin eget tun. Hele landsbyen er laget av murstein, bortsett fra takene. Vognene har bremser på alle fire hjul. Så mange kyr som var på jobb og trakk vogner. Det er mange fjell. Vi ble også fortalt at under 30 års krigen reiste de romersk-katolske soldatene langs veiene i lavlandet ved vannene, mens anabaptistene benyttet fjellveiene.
14. april 1937 brøt forfølgelsen løs mot Rhön Bruderhof, og det ble dagen når det ble oppløst.
Det skjedde slik: Klokken ti om morgenen, mens vi oppholdt oss i Eberhards skrivestue, kom Hans Meier til huset og sa: 'Gjør dere klare, en stor mengde politimenn kommer ned fra fjellet.'
Vi gikk mot vinduet som vender sørover og telte 40 politimenn som var bevæpnet med rifler, sverd, pistoler og lignende. Først beordret de brødrene til å løse oksene fra kjerrene og sette dem på båsen. Brødene hadde drevet med å frakte gjødsel ut til frukthagen. For det andre fikk brødrene beskjed om å sette hestene på stallen. De hadde vært brukt til å så.
Deretter drev politimennene alle inn i stuene og ga også ordre om at også vi besøkende skulle oppholde oss der. Vi sa at vi var gjester og at vi var amerikanere. De sa at vi skulle gå dit uansett og at ikke noe ville hende oss.
Så kom politimesteren inn og leste opp følgende: "Fra nå av er dette ikke noe Bruderhof lenger. Alt her er konfiskert og tilhører ikke dere lengre. Fra i dag av er dette en statlig bondegård."
Alle brødrene og søstrene måtte signere. Politiet ropte opp ett og ett navn og en politimann satte seg ved en skrivemaskin for å skrive alt ned. Hver enkelt måtte svare på om de var tyske, sveitsiske, britiske eller av annen nasjonalitet. Vi fikk beskjed om at vi måtte forlate stedet innen 48 timer, utenom regnskapsføreren Hella. Ingen skulle ta med seg noe mer enn det han kunne være i hendene. Vi fikk beskjed om at vi ikke måtte flykte, for om han da ble funnet ville det medføre hard straff. Deretter ble vi låst inne til klokken fire. Imens stormet de brødregården og søkte igjennom dem, mens vi ble holdt øye med.
(fortsettes)
Dette er del åtte av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september og syvende del onsdag 28. september. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar