Fire viktige livsprinsipper for 2017, del 1

Jeg lytter gjerne til den åndelige veiledningen som kommer fra den økumeniske kommuniteten i Taize. Den formes gjerne i samtaler med mennesker som Taize-brødrene møter fra ulike verdensdeler, og blir derfor svært tidsaktuell.

De fire forslagene som kan tjene til en retning for våre liv i året vi nettopp har gått inn i vil jeg gjerne arbeide videre for eget vedkommende. Årets gode veiledning har sin bakgrunn fra samtaler med de 7500 afrikanske kristne ungdommene som kom sammen i Cotonou i Benin på begynnelsen av september. Bak invitasjonen til denne store ungdomsamlingen sto Den romersk-katolske kirke og Metodistkirken i Benin. Ved siden av delegasjoner fra 60 europeiske nasjoner kom det også hundrevis av ungdommer fra Togo, Nigeria, Ghana, Burkina Faso og Elfenbenskysten.

1. Stå fast i håpet; det er kreativitet

"Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag." (Rom 4,18)

"Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen." (Hebr 6,19)

"Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk 18,17)

I den ustabilitet som preger verden, blir vi forvirret av volden, lidelsen og urettferdigheten. Hele skaperverket stønner, som om den gjennomgår smertene ved en fødsel. Den Hellige Ånd stønner også, men den samme Ånd er også en støtte for vårt håp. (Se Rom 8,22 og v.26). Så hva kan vi gjøre?

Tro er en enkel tillit til Gud. Håpet tilbyr ikke ferdige svar, men gjør det mulig for oss ikke å bli lammet av frykt eller motløshet. Det gjør oss engasjerte, og setter oss på veien. Gjennom det forstår vi at evangeliet åpner en stor horisont av håp som er hinsides alle våre forhåpninger.

Dette håpet er ikke en lettvint optimisme som lukker øynene for virkeligheten, men et anker som har sitt feste i Gud. Det er kreativt, og tegnet på det er allerede funnet i de stedene på jorden hvor det er minst håp.

# Vil vi våge å tro i Den Hellige Ånds nærvær i våre liv og i verden? Kan vi stole på denne tilstedeværelse, selv om den er usynlig?

# Måtte vår tro forbli enkel, som et barns tillit. Det betyr ikke utvanning av troens innhold, men at vi holder fast ved det som er sentrum - Guds kjærlighet til menneskeheten og for hele skaperverket. Bibelen forteller historien om dette, fra begynnelsens friskhet gjennom alle hindringene, ja, selv menneskets utroskap. Gud blir aldri trett av å elske; må dette budskapet holdes levende i oss.

# For å tillate oss selv og de rundt oss å holde fast ved dette budskapet, må vi komme ofte sammen for å be. Den enkle skjønnheten i bønn gjenspeiler noe av Guds mysterium og kan føre til et personlig møte med Gud.

(fortsettes)