Men for de som følger kirkeåret er det fremdeles jul. Vi lever med en annen rytme og trenger mer tid på oss til å dvele ved inkarnasjonens store under.Det gjør vi helt frem til Trettendedagen, hvor vi feirer de vise menns møte med Jesusbarnet.
Denne julen har jeg latt meg overvelde av den Gud som ligger svøpt i en krybbe. Hvilket fantastisk bilde og budskap. Ikke bildet av en stor og mektig Gud; det bildet hører en annen tid til i kirkeåret. Nå er det tid for å dvele ved dette forunderlige mirakel at Gud blir så liten og så sårbar som et lite barn. Nå er det tid for å la dette synke inn i oss og la det forme våre liv. Hva gjør det med deg og meg at Gud blir så liten? Ta litt tid i dagene fremover til å la det arbeide med deg. Da skjer det nemlig noe med deg. Problemet er bare det at vi ikke tar tid til å dvele slik ved mysteriet. Vi haster videre til noe vi tror er viktigere.
Men det er det ikke.
Vi ville bli annerledes mennesker om vi forstod mer av svakhetens teologi: mer ydmyke, mer formbare, ikke så stridslystne, ikke så opptatt av å ha rett og vinne over en motstander.
Mer kristen.
I barnet åpenbarer Gud sin kjærlighet til oss på den mest radikale og ydmyke måte.
Tror du at du har sett alt ved julens mysterium og kan haste videre til noe annet og mer viktig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar