Nattverdbordet skal dekkes med kalk og diskos til brødet, og disse skal dekkes til, lysene på bordet skal tennes. Deretter lysene på korset og i andre lamper og holdere. Boken med kirkeårets tekster tas frem, og rette lesetekster for dagen finnes frem. Salmer som skal synges velges ut, mens salmebøker og liturgiheftet vårt legges klart på stolene. Og ikke minst - det skal tennes opp i ovnen.
I går var vi så heldige at noen hadde tent opp i ovnen på forhånd. Det var virkelig en velsignelse! Det var pluss 10 grader når vi kom, og da er det lett å fyre resten av kvelden.
Så bes det bønner - og enda har har ikke gudstjenesten begynt. Eller har den det? Jo, det har den. Alt dette er også en del av vår gudstjeneste - og jeg kjenner på en djup, djup takknemlighet for å få være med - både med forberedelsene - uke etter uke, år etter år, og med selve gudstjenesten - både Ordets og Brødets del som liturg.
Så er vi så heldige - eller rettere sagt velsignet - at vi har en "kirketjener" som måker snø, bærer inn ved, rydder og steller og holder alt så vakkert rundt oss. En stor takk til vår kjære Hans. Hans arbeid er også en del av gudstjenesten. Og det er også arbeidet til en annen "kirketjener", Marianne, som vasker og rydder og gjør alt så vakkert, og Finn-Rune som er der tidlig om morgenen for å be.
Billedtekst: Kurt Urholt har tatt noen flotte bilder av Kristi himmelfartskapellet. Bildene har han stilt til disposisjon for oss. Det er litt av en velsignelse. De er en gudstjeneste i seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar