"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?"
Helga har vært spesiell tøff på grunn av mye smerter og svimmelhet, uro og lite søvn.
I stor kroppslig skrøpelighet kjente jeg på en djup takknemlighet over å ha et hjem hvor jeg kunne få lov å være svak. Et trygt sted å søke ly. Og jeg tenkte over hvor lett det er å betrakte sitt eget hjem som noe selvsagt. Egentlig er det jo virkelig noe å takke Gud for. Det er ikke selvsagt for mange mennesker jorden rundt.
Og jeg tenkte på det Jesus sier: at Han har gjort et sted for oss den dagen vi flytter herfra. Jeg elsker dette: "I min Fars hus er det MANGE rom."
Ikke et hvilket som helst sted, men "Min Fars hus". Huset til den Far som Jesus har presentert for oss. Huset hvor det er plass til mange. Oss alle.
Den ukjente salmisten som skrev Salme 91 hadde forstått dette:
"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til." (v.1-2)
Det er det jeg har gjort denne helgen: funnet nattely i skyggen av Den veldige. Det gir ro til en urolig sjel.
Billedtekst: Rommet til bror Roger, grunnleggeren av kommuniteten i Taize.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar