Presten ber om at vi reiser oss og vi skal fremsi trosbekjennelsen. Jeg kikker bort på mannen. Han har også reist seg, og i det han fremsier trosbekjennelsen sjekker han samtidig et eller annet på mobilen. Han bruker fingrene og skifter sider og samtidig bekjenner han troen. Har da bekjennelsen noen mening i det hele tatt?
Joda, jeg vet at Bibelen finnes på mobilen, men jeg undrer meg av og til over disse som kommer for å få del i en preken eller delta i en gudstjeneste, virkelig sjekker Bibelen - eller sjekker aviser, ser filmer eller hva de nå gjør med disse duppedingstene sine. På meg som skal holde et seminar eller holde en preken virker det ganske forstyrrende.
Jeg ønsker ikke å leve i et slikt tyranni hvor jeg er blitt en slave av hele tiden å holde meg orientert, måtte sjekke et eller annet, eller for den saks skyld være tilgjengelig. Noen kunne trenge å komme i kontakt med meg, så jeg må jo ha mobilen med meg og ha den klar så jeg kan nås! Nei, slik vil jeg ikke ha det.
For noen år siden forrettet jeg i en begravelse. I den deltok en mann som fikk telefon tre ganger, og snakket høylydt i den hver gang han gikk ut. Respektløst mot de sørgende, spør du meg.
Og jeg er blitt fortalt at det faktisk finnes en app med lyden av mennesker som snakker på en kafe, som du kan bruke, slik at det ikke skal bli så stille rundt deg.
Joda, jeg er gammeldags. Men jeg vil fortsatt nyte stillheten, være litt utilgjengelig til tider, og kunne sitte på en gudstjeneste hvor folk lytter til det som sies og delta i salmene og trosbekjennelsen med hjertet, og ikke bare med leppene. Og jeg setter pris på at folk tar med seg Bibelen sin, ikke mobilen eller nettbrettet neste gang de deltar på et seminar med meg - om det da ikke er for virkelig å sjekke Bibelen og gjøre notater.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar