"Det fantes en abba som bodde i munkecellene ved Choziba (et kloster grunnlagt 400-tallet, på veien fra Jerusalem til Jeriko), og munkene der fortalte at når han var i sin hjemby hadde han for vane å gjøre følgende:
Når han så noen i byen som var så fattig at han ikke eide såkorn kunne han komme om natten med sine okser og med såkorn uten at den som eide jorda visste noe og så i hans åker. Når han dro ut i villmarken og slo seg ned i munkecellene i Choziba var han like opptatt av sin neste. Han kunne vandre veien fra det hellige Jeriko til den hellige byen Jerusalem med brød og vann. Når han så noen som overveldet av tretthet kunne han ta på seg den mannens pakning og bære den hele veien helt til det hellige Oljeberget. Han kunne gjøre det samme på hjemveien og han fant andre og bære deres oppakning helt til Jeriko.
Man kunne se denne abba svett iblant under en tung byrde og iblant også med et barn på skulderen. Det hendte at han bar to barn samtidig. Iblant kunne han sette seg ned og lage sko til både menn og kvinner om det var behov for det, for han bar med seg det som trengtes for en slik oppgave. Enkelte fikk noe av det vannet han hadde med seg, andre bød han på brød. Fant han noen naken gav han ham sine egne klær. Man så ham i arbeide hele dagen. Om han iblant fant en død langs veien leste han de foreskrevne bønnene over den døde og ordnet med hans begravelse."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar