Verden lengter etter å se levende tro

 "Vår verden tørster etter å se en levende tro i personen Jesus Kristus; ikke bare høre om den, men leve den. Så mange bøker forteller om Kristus, så mange predikanter snakker om Kristus; men få mennesker lever og snakker med Kristus." 

Ordene tilhører fader Matta El-Meskeen eller Matteus den fattige, selve fornyeren av det monastiske livet i den koptiske kirken i Egypt.

Og Matteus den fattige har aldeles rett: vår tro på Kristus vil for alltid bli kraftløs inntil vi møter ham ansikt til ansikt. Jeg tenker mye på det møtet apostelen Johannes hadde med Jesus på klippeøya Patmos i Egeerhavet, hvor han var forvist under forfølgelsen av de kristne under keiser Domitian. Vi leser fra Åp 1,9-10: "Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun." Når Johannes snur seg for å se hvem som taler til ham, får han se Jesus. Møtet med Jesus forandrer ham for alltid, og han beskriver erfaringen slik: "Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans..." (v.17) 

Hvert møte med Kristus er en bønn av fornyelse. Hver bønn er en erfaring av tro. Hver erfaring av tro er evig liv. 

Om ydmykhet og Gudserfaring

 "Ingen kan komme til innsikt om han ikke har ydmykhet. Den som ikke har ydmykhet forstår ingenting. Og ingen er ydmyk om han ikke lever i fred. Den som ikke har fred kan ikke være ydmyk...

Den tro som kommer av undervisning befrir ikke mennesket fra stolthet og tvil. Den tro som befrir henne er den hun oppdager når hun får innsikt. Det kalles at sannheten blir innsett og åpenbart. Så lenge forstanden ikke gjennom erfaringens kunnskap har innsett at Gud er Gud, berøres ikke hjertet av gudsfrykt. Men når vi blir overgitt, når vi går inn i mørket og mister denne innsikt til vi blir ydmyke, da gripes vi at en gudsfrykt som fører oss til ydmykhet og anger."

Isak Syreren. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Takk Gud for de bedende kvinnene

 Det er først og fremst kvinner som har båret kirken oppe gjennom bønn opp gjennom historien, det er først og fremst takket være en kvinne jeg selv har kommet inn i bønnens rike liv og tjeneste. Denne måneden feirer vi minnet om en av disse bønnens kvinner, nemlig Teresa av Avila. 

Det er fra henne jeg har lært at "når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven". Å dvele ved disse ordene gir nye dybder til bønnen, og ikke minst rett fokus. Det andre Teresa av Avila har lært meg er dette: "Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge med Den som vi vet elsker oss." Det er den beste definisjonen på bønn jeg har funnet.

Så i dag fortsetter jeg å takke Gud for alle bønnens kvinner som Gud har reist opp gjennom historien, og ikke minst de han reiser opp i en mørk tid som vår. Hva skulle vel kirken ha gjort uten kvinnene! Tenk bare på Susanna Wesley, mor til Wesley-brødrene, Metodistkirkens grunnleggere, som til tross for en stor ungeflokk levde og kjempet i bønn hver dag. Hun dro simpelthen kjolen over hodet for å finne ro fra ungeflokken for å be!

Et liv i kontemplasjon

 Et liv i kontemplativ bønn og stillhet er blitt min livsvei. Få, om noen ting har betydd så mye for meg som da jeg lærte å praktisere Jesusmeditasjon av Edin Løvås, som ble en nær, og god venn gjennom mange år. Edin ble som en åndelig far for meg. Å følge Jesus ved å dvele og grunne på evangelienes beretninger om Ham, på en måte ved å klyve inn og bli en del av selve beretningen har vært livsforvandlende. 

Det har også Jesusbønnen vært. Den har vært som et pulsslag gjennom hele mitt liv og fulgt meg i alle livsfaser helt siden en russisk-ortodoks munk lærte meg den en gang tidlig på 80-tallet. Nå er det Jesusbønnen som bærer meg gjennom livets bråttsjøer. Den stadige og rolige gjentagelsen av denne bønnen gir sjelen ro og hvile.

Jeg har djup respekt for at det finnes mange veier til Kristus, selv om Kristus er den eneste Veien. Bare Jesus, og Ham alene, gir oss adgang til Faderen. Selv om min vei er den kontemplative har jeg djup respekt for at den ikke passer for alle, for vi er alle forskjellige. En ting har vi alle til felles: Jesus. Jeg ønsker at hele mitt liv skal dreie seg om Ham.

Her sitter jeg i bønnehagen utenfor Kristi Himmelfartskapellet for en tid tilbake, mens jeg ennå hadde muligheten til å gå inn hit uten hjelp fra andre. (Foto: May Sissel Hansen)

En hedersmann er 80 år

 I dag fyller en god venn 80 år. Uredd, modig, vennlig er ord som passer når en skal beskrive Alv Johan Magnus. Han er en tydelig profetisk stemme i vår tid, og våger å tale der andre tier. Jeg setter stor pris på at han løfter fram Guds Ord i en utydelig tid som vår.

May Sissel og jeg har hatt den store gleden av å kjenne Alv gjennom mange år, og særlig gjennom det nasjonale bønnearbeidet og de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud helt siden starten. Det var til Alv jeg henvendte meg da jeg delte tankene om et nasjonalt bønneråd for Norge, og sammen tok vi initiativet til å starte Nasjonalt Bønneråd for Norge, et forum for bønneledere og bønnenettverk. 

Vi stiller oss i rekken av de mange gratulantene som hyller 80-åringen på dagen i dag. Det er menge ting som kunne vært skrevet om Alv. En tin som helt sikkert kunne vært føyd til, er dette: Alv er hel ved!

Billedtekst: Ragnhild Helena Aadland Høen og jeg sammen med Alv Magnus i forbindelse med en av bønnekonferansene på Grimerud. Foto: May Sissel Hansen

Proklamer disse profetiske ordene når du ber for Libanon

 Når jeg leste disse profetiske ordene fra profeten Jesaja i går tenkte jeg umiddelbart på hvor dagsaktuelle de er, og jeg vil derfor foreslå for alle mine bedende venner at vi bruker dem når vi ber for Libanon i dette for dem skjebnesvangre dager de opplever nå. Landet står overfor store omveltninger, og kan endelig bli fri fra Hizbollahs terrorvelde. La oss derfor proklamere disse ordene over Libanon:

"Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blinde øynes se. Igjen skal de hjelpeløse glede seg i Herren, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige. For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere, de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevder retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort." (Jes 29,17-21)

I samklang med Gud

 Før du ber Gud om å forandre på noe i livet ditt, burde du takke ham for det som er der allerede. Når du takker, kommer du i harmoni med Gud. Med denne harmonien blir det senere mye lettere å skille ut hva som er riktig å be om.

Johannes skriver i sitt første brev: "Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe etter hans vilje" (1.Joh 5,14). Ofte har bønnen sin rot i egoismen og aldeles ikke i noe oppriktig ønske om å gjøre Guds vilje. Det er først når du takker Gud av hele ditt hjerte, at du går ut av deg selv og blir forent med hans vilje. Ut fra hans vilje kan du siden se klart det du skal be om. Da kan du også være sikker på at bønnen blir oppfylt. "Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje" (1.Joh 3,22). 

I alt som skjer, kan du lovprise Gud med takknemlighet for alt han gjør. Da lever du i samklang med ham, og da kommer du ikke til å be om noe som ikke er i overenstemmelse med hans vilje. Da kjenner Gud igjen sin egen Ånd i deg, og "det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje" (Rom 8,27).

De første kristne levde ikke mer behagelig enn oss. De måtte lide under store forfølgelser. Å bekjenne Kristus var livsfarlig. Likevel skriver Paulus til dem: "Syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn" (Ef 5,19-20).

Det er når du vender blikket mot Gud at du får innsikt i hva som er best, for deg og for alle.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 260

Ømhetens kyss

 En mor som bøyer seg ned for varsomt å ta opp sitt sovende barn, som kysser det ømt på pannen er som det Ømhetens kyss Skaperen kysset Adam med da han blåste Livets Ånde inn i ham.

Ømhetens kyss på min panne, er når Livets Gud trekker sin åndepust tilbake, og tar meg varsomt opp i sine armer og bærer meg hjem.

Hvor skal jeg gå fra Din pust? Farer jeg opp til himmelen, er du der. Reder jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

Far, Du elsker meg med ømhet.

Skrevet 9.oktober 2024/ Bjørn Olav Hansen (c)

I den skjøre stillheten

 Etter frostnatta, i den skjøre stillheten, kan du høre bladene som faller fra greiner som har svaiet i blåsten. De faller til bakken, som er rimet, rustrøde, gule som solen, og skal snart bli til jord.

Den som kan høre stillheten tale i daggryet, eier en lykke.

Ranke står de, bjørkene, de er som taushetens musikk, som Spiegel in Spiegel av Arvo Pärt.

Stillheten, du er en budbærer, i spennet mellom høst og vinter. Den hjelper meg til å høre mine egne tanker, kjenne mine egne hjerteslag og lytte etter Guds stemme. Det er i stillheten et nytt øyeblikk fødes.

Skrevet 8.oktober 2024/ Bjørn Olav Hansen (c)

Kjent og elsket innenfra

 Når et menneske åpner seg for Jesu blikk og lar lyset trenge inn, da skjer det et under. Lyset avslører det urene i menneskets hjerte, men dette urene blir forvandlet til lys. Når du avslører ditt mørke for Jesus, forvandler han det til lys. 

Jesus kjenner oss ikke bare utenfra. Slik en lege kjenner pasientens sykdommer. Da kunne han ikke ha befridd oss helt fra vår indre ensomhet. Men Jesus kjenner oss innenfra. Han har opplevd det vi opplever. Jesus vet av egen erfaring hvor fristende den kan være, den veien so ikke er Guds vei. "Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes" (Hebr 2,18).

Jesus har ikke syndet. Likevel har han båret hele menneskehetens synd på skuldrene sine. Ikke som en fremmed byrde som tross alt ikke kunne berøre hans innerste. Nei, han har båret synden i sitt hjerte. Synden har trengt inn i ham. Han har kjent hvor vondt synden gjør, og det har han kjent mye mer enn en hvilken som helst synder. Hans natur var å være ett med sin Far. Derfor kan vi ikke fatte hvor grusomt det var for ham å være forlatt av Faderen.

Jesus kjenner oss innenfra. Ingen kjenner oss så godt som han. Han er den eneste som kan forvandle vårt mørke til lys. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 70

Det eneste håpet jeg ser

 "Mitt rike er ikke av denne verden...". Disse ordene av Jesus, som han sier i forbindelse med sin korsfestelse og død, har levd sitt eget liv de siste ukene. I natt drømte jeg om dem. Det er i forbindelse med korsfestelsen Jesus sier at om han ville kunne han ha fått hjelp av tolv legioner av engler til å befri ham, men han takket nei. Guds rike bygges ikke ved hjelp av vold. Det er og blir et annerledes rike. Det var de gode nyhetene om Guds rike Jesus kom for å forkynne, og det var den helt sentrale forkynnelsen hos apostlene. Guds rike bygges ikke ved hjelp av kuler og krutt, men med tilgivelse, forsoning og fred. "Salige er de som skaper fred," sier Jesus i Bergprekenen. Det eneste håpet jeg ser i den beksvarte natta verden opplever nå er den radikale forkynnelsen om Guds rike og forsoningen som skjedde på Jesu Kristi kors.

Han overlevde på grunn av Salmenes bok

 I går fikk jeg høre historien om den rumensk-ortodokse munken, fader Damaskrene, og ble djupt grepet. Fader Damaskrene var forstander for et kloster på grensen mellom Romania og Moldova. Så kom kommunistene, og klosteret ble tvangsoppløst. Munkene fikk klippet av skjegget og fratatt munkeklærne. Fader Damaskrene ble beordret til tvangsarbeid i en kullgruve.

Hvordan skulle han holde fast ved troen? Han var fratatt Bibelen sin, men hadde klart å smugle med seg en kopi av Salmenes bok. Det beksvarte mørket under jorden, i lyset av en lommelykt leste og ba han seg gjennom flere tiår i fangenskap, og troen overlevde. Lese fikk han anledning til når han hadde fylt en kullvogn med kull og ventet på den neste. Han ble først satt fri i forbindelse med kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Han som fortalte meg historien kjenner denne ortodokse munken, og har sett den slitte utgaven av Salmenes bok han leste i. Den bar tydelig preg av svarte merker etter kull fra munkens fingre.

Hvor høyt verdsetter vi at vi eier en Bibel og kan lese den?

Gud gir avkall på alt

 I den gamle pakt åpenbarte Gud seg som den som er "opphøyet over alle guder" (Sal 97,9). Han delte ikke sin herlighet med noen. I den nye pakt avslører Gud hvordan han gir avkall på sin egen herlighet. Sønnen avstår frivillig fra sin likeverdighet med Faderen når han tar på seg en tjeners skikkelse og blir som en av oss (Fil 2,7). Og Sønnen gir alt fordi Faderen gir alt. Han holder ikke Sønnen fast, men overlater han frivillig i menneskenes hender. Den Hellige Ånd er i sitt vesen selve denne gaven fra Faderen og Sønnen, denne stadige ofringen av alt de er. 

Den treenige Gud vil gjøre seg liten for at mennesket skal bli stort. På korset avslører Gud hele sin herlighet og gir den bort. Der åpenbares kjærligheten i sin ytterste, guddommelige konsekvens. På korset lyser kjærligheten i all sin glans. Ingen som ser på korset med åpne øyne, kan tvile på at Gud er kjærlighet. Guds innerste vesen viser seg i Jesu åpne hjerte.

Kjærligheten går frivillig inn i svakheten for den elskedes skyld. Kjærligheten viser sin styrke klarest når den avstår fra all styrke.

Guds kjærlighet er et mysterium av selvutslettelse. Det kan ikke fattes av den som krampaktig holder fast på det han har og er og som hevder sine rettigheter og bruker sin egen styrke på andres bekostning. Men den som avstår fra alt og frivillig blir bitteliten, kan begynne å ane noe om Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 80

Bare Gud er nok

 Egentlig er det bare en ting du kan be Gud om uten forbehold. Det er bønnen om at han skal være alt for deg. Du trenger ikke fortelle Gud hvordan han best kan oppfylle dine eller andres behov. Han har alt, og når han gir seg selv, gir han deg alt på en gang. Hvis du har han, da finnes det ikke mer å be om eller lete etter.

I første del av Fadervår er bønnen helt rettet inn på Gud selv: la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje. Selvfølgelig kan du be om det du tror du trenger, men disse spesielle bønnene skal alltid bygge på overgivelse og lengsel etter Gud selv.

Jo nærmere du kommer Gud, desto mer ligger tyngdepunktet på første del av Fadervår. Jo mer du stoler på Gud, desto mindre trang får du til å spesifisere bønnene dine etter egne og andres behov. Senere kan Gud kalle deg til et spesielt forbønnsoppdrag, men da er det han selv som spesifiserer bønnene dine.

Det finnes en uro og en omsorg som ikke er fra Gud. Det er den uroen som kommer av at du prøver å bære verdens nød på dine egne, smale skuldre, i stedet for å legge den over i Guds hender.

Den som overlater verden til Gud, har fremdeles virkelig medlidenhet med mennesker i nød. Men denne medlidenheten bæres av en dyp fred, en visshet om at den allmektige Gud elsker alle og til sist kan la alt gå inn i sin plan for å redde verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 31

Overgivelse midt i kampen

 Lidelse og smerte, sorger og skuffelser er livskomponenter som kan bli svært meningsfulle. Men dette er ingen grunn til å forherlige selve lidelsen eller oppsøke den, verken for oss selv eller for andre. Gud vil vi skal gjøre det vi kan for å minske verdens lidelse. Han vil at vi aktivt skal arbeide for å lindre all nød.

Gud skaper leger og psykologer for å forbedre menneskenes kår. Det er hans Ånd som får et menneske til å strekke ut en hjelpende hånd mot en annen, til å lytte tålmodig til andres bekymringer, til å kle nakne og mette dem som sulter.

Jo mer du prøver å lindre og redusere lidelsen i verden, desto mer er du forent med Gud. Han er jo kommet til verden som vår lege. Han vil helbrede sykdommene våre og forbinde sårene våre.

Dette gjelder også den lidelsen som rammer deg selv. Blir du syk, så er det din første plikt å bruke alle rimelige midler for å bli frisk igjen. Dette er en selvfølge, og det finnes vel ingen som bestrider det. Det er ikke Guds direkte vilje at mennesker skal dø av ulykker, sykdom eller som følge av slurv og omsorgssvikt.

Men midt i vår kamp mot lidelsen bør vi likevel være beredt til å akseptere og lide oss gjennom de vanskelighetene som vi ikke greier å eliminere. Alderdom og død er jo en lidelse som ingen av oss kan komme utenom. Hvor mye vi enn har forsøkt å bekjempe lidelsen, så må vi til sist bøye oss for den. Da er tiden kommet til å vente på den endelige befrielsen fra lidelsen. Og den befrielsen er det bare himmelen som kan gi.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 77

Om å gjøre Herren til sin bolig

 Nettene er fortsatt vanskelige for meg. Hjelpeløsheten, det å må ha hjelp til å komme inn og ut av senga er ingen god følelse. Av og til blir jeg redd. 

Men det er også en øvelse i den totale overgivelsen i Guds hender. Salme 31,6 og vers 16 er blitt en daglig følgesvenn, og jeg ber disse ordene med tillit til Gud: "I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud...Mine tider er i din hånd."

Men jeg har også landet i Salme 90,1-2: "Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud."

Å gjøre Herren til sin bolig, er selve hemmeligheten. Herren er en bolig, fra slekt til slekt. Dette kan lett bli fine ord. Så jeg må gjøre meg erfaringer av å bo i Gud. I mellomtiden søker jeg og finne "nattely i skyggen av Den veldige." (Salme 91,1)

Et stillferdig Gudsnærvær

 Noe er på gang i Norge! May Sissel og jeg har merket det i flere av våre møter det siste året. Et stillferdig Gudsnærvær preger møtene. Mange gråter. Det kommer helt plutselig en ro og freden senker seg over forsamlingen. Det hele varer noen minutter. Så også i den gudstjenesten i Baptistkirken Fredrikstad under gudstjenesten søndag, hvor jeg talte. Flere var synlig grepet.

Vi kom til Fredrikstad allerede lørdag og tilbrakte noen timer sammen med gode venner, Hans og Astrid Dean Alvim. Astrid var også møteleder i gudstjenesten søndag, hvor også menighetens lovsangsteam deltok med vakker sang. De åpnet himmelen for oss.

Søndag ettermiddag var vi på besøk hos May Sissels tante og onkel, Rita og Einar Stensland. Einar, som har vært mangeårig pastor i Det Norske Baptistsamfunn, har en helt spesiell plass i vår familie. Han er hele storfamiliens pastor. Med sin varme og lavmelthet og gode smil har han vunnet våre hjerter, og det var et sterkt og gripende øyeblikk da 85-åringen lyste Herrens velsignelse over May Sissel og meg før vi dro hjem igjen. Rita har stått trofast ved Einars side gjennom en lang tjeneste som pastor og gjennom et langt og velsignet godt ekteskap. Rita er en varm og god omsorgsperson.

Møtekalenderen for oktober ser slik ut:

13. oktober: Baptistkirken Skien kl.17.00

20. oktober Gardermoen kristne fellesskap kl.11.00

27.oktober: Baptistkirken Brumunddal kl.17.00

Lytt til Åndens 'kom'

 Maria og apostlene satt en gang i et rom og ventet på Den Hellige Ånd (Apg 1,13). Men dette rommet har vi alle i oss. Dypt inne i oss bærer vi på noe som ikke er annet enn lengsel, forventning og åpenhet for Ånden.

I dette rommet sies det bare et ord: Kom! Ånden sier: Kom! og bruden svar: Kom! Ånden lokker bruden og bruden Ånden ved dette stadige 'kom!' som de hvisker til hverandre. Gud kommer til mennesket og mennesket kommer til Gud. Når begge 'kommer', er møtet ikke til å unngå.

Vår bønn skal ikke være en monolog der vi hører bare oss selv gjenta: 'Kom, Hellig Ånd!' Vi skal også lytte til Åndens 'kom'. Hans 'kom' er mye vakrere og mer gjennomtrengende enn vårt. Vi skal la oss lokke og fascinere av hans 'kom', vi skal la oss fange i hans nett.

Vi kan si 'kom' på en måte som klart viser vår manglende tro. Vi kan si det så anstrengt og utålmodig at det høres ut som om vi egentlig ikke tror at han vil komme. Men han vil det jo mye mer enn vi selv. Vår krampaktige bønn er et tegn på at vi har glemt at han egentlig har kommet. Vi ber om noe vi har fått for lenge siden, men aldri egentlig har oppdaget. 'Kom!', sier Ånden, 'oppdag meg!'

Helt siden vi ble døpt, har Ånden brust i oss som levende vann. Kilden har aldri tørket inn. Men har vi glemt å drikke av den?

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 147

Kraften i stillheten

 Jeg var en gang i et strategisk møte med religiøse ledere der deres plan for livet mitt uttrykte en bedriftsånd, ikke Guds Ånd. En politisk samling under forkledning av åndelighet styrket møtet.

Tidlig på møtet kunne jeg se hva som skjedde. Herren lot meg tie mens alle proklamasjonene og den politiske konstruksjonen fant sted. Jan (hans kone, oversetterens merknad) husker fortsatt den dagen. Hun sa at hun så et bilde i Ånden av meg som sto som skuespilleren i filmen, Matrix. Da bildet Jan så begynte å utfolde seg, så hun kroppen min bøye seg og bevege seg overnaturlig, noe som førte til at kulene som ble avfyrt fra planen deres, ikke fant noe sted å lande. Min taushet, som instruert av Herren, var mitt forsvar og åpnet døren til en fremtid med velsignelse og kall som Jan og jeg nyter i dag.

Det er tider da stillhet foran de som ønsker oss skade er veien videre. Å gå bort i stillhet fra våre anklagere vil frigjøre Guds plan. I disse øyeblikkene er stillhet våpenet Herren vil bruke for å åpenbare vår tillit til ham og frigjøre det han har planlagt for våre liv. Å stå og prøve å forsvare oss vil hindre Guds verk.

Da de som ville skade David, utførte planen sin mot ham, skrev han: «Jeg tier for dem som en som ikke kan snakke. Jeg velger å ikke høre noe, og jeg svarer ikke. For jeg venter på deg, Herre» (Salme 38:13-15).

Å være stille foran våre anklagere og vente på at Herren skal handle på våre vegne kan være en utfordring. I vår stille tillit vil Herren være fri til å velsigne oss med et liv vi ikke kunne forestille oss hadde våre følelser av svik fått lov til å ta tøylene og lede oss fremover.

- Garris Elkins. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Omvendelse innover

 Å omvende seg er å vende om, å forandre retning. Det greske ordet 'metanoya' betyr å få andre tanker, få dypere innsikt, bli bevisst. I Bibelen er ikke metanoya noe statisk begrep. Man omvender seg ikke en gang for alle, det er en prosess som stadig pågår.

En sann omvendelse består i å vende seg bort fra overflaten og rette seg mot dypet. I stedet for å vende seg utover skal vi vende oss innover. Omvendelse innebærer alltid en indre samling. Den som går inn i seg selv, til dypet i sitt vesen, har funnet retningen mot Gud.

Menneskenes hjem er i Gud, og han bor i vårt indre. Dessverre lever vi ofte i eksil og har en lang vei å gå for å finne hjem igjen. Når vi først og fremst bruker kreftene og oppmerksomheten på å overflatiske ting, er vi egentlig som fisker som er slengt opp på stranden. Vi risikerer å dø fordi vi ikke er i vårt rette element.

Du er skapt til å bade i Gud hele tiden. Det er i ham du lever, beveger deg og er til (Apg 17,28). Stadig blåser han livets pust inn i din nese (1.Mos 5,7). Din omvendelse består i å bli klar over hvilken virkelighet du lever i.

Det er bønn og stillhet som kan åpne øynene dine. Hvis du er klar til å forlate periferien, blir du ført stadig lenger inn mot dit sanne hjem. Omvendelsen fører deg ikke til noe fremmed og ukjent. Du går mot målet for dine innerste lengsler.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 212

Kjemp for alt hva du har kjært

 Samtidig som Aidan etablerte en klosterbase på Lindisfarne på 700-tallet, var en teolog og munk kalt Maximus Bekjenneren aktiv i den bysantinske hovedstaden i det østlige romerriket. Maximus motsto en kjetteri kalt monotelittisme* som fornektet Kristi guddommelige og menneskelige viljer. Dessverre, for ham, ble dette kjetterske synet favorisert av de bysantinske myndighetene inkludert keiseren som så det som et politisk verktøy for å forene fraksjoner over hele imperiet.

Maximus motsto dette synet fordi han kjempet tappert for Guds kjennskap gjennom Kristi menneskelighet og guddommelighet. Han mente dette var avgjørende for å beholde integriteten til Kristi person som fullt ut Gud og menneske. Dette satte Maximus i en svært farlig posisjon, og han ble fordømt som en trussel mot imperiets enhet. Dommen hans var å få tungen fjernet og høyre hånd kuttet av. Denne grufulle handlingen ble utformet for å tie munnen hans og stoppe hans evne til å skrive, bokstavelig talt kutte av hans evne til å kommunisere sannhet mot feil. Han døde like etter denne hendelsen i 662, og det er grunnen til at han kalles Maximus Bekjenneren fordi han led for sin trosbekjennelse.

Hva er poenget mitt? Det er tider da det koster å snakke sannhet, og politiske skikkelser vil ofte prøve å tausere våre forsøk på å forsvare Kristi integritet og Guds tilgjengelighet. Dette betyr virkelig fordi å fornekte Kristi menneskelighet og guddommelighet skaper en homogen Gud som er så vag og umenneskelig at vi ikke lenger har en Frelser for menneskeheten. Det begrenser også vår evne til å nå frem til Kristuslikhet selv om vi er begrenset av vår menneskelighet (en idé innenfor ortodoks spiritualitet kalt teose. Kirkefar, Athanasius oppfordret til at Gud ble menneske slik at vi kunne ta del i guddommelighet). Det er den perfekte, hele, fullstendige gjenopprettelse av Guds bilde i oss. Vi blir hvem og hva vi var ment å være.

Kanskje du tar et oppgjør med ideer som er en trussel mot Kristi integritet, og det gjør deg politisk upopulær. Vær sterk og stå fast, sannheten seier. Maximus ble rettferdiggjort atten år etter hans død, men med store offer for hans omdømme og liv. Maximus er en av de siste som ble anerkjent av både den ortodokse og katolske kirken som en kirkefar.

*Monotelittisme ble avvist og fordømt som kjetteri i 680–681 ved det tredje konsilet i Konstantinopel, det sjette økumeniske konsilet. Maximus ble frikjent og gjort til helgen.

- Scott Brennan. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

I dag feirer jeg dåpsdagen min i frihet

 Denne dagen er litt spesiell for meg. Det er på dagen 45 år siden jeg lot meg døpe på bekjennelsen av min tro. Det skjedde med full neddykkelse i Mjøsa, 25 september 1979. Etter lang tids grundig studium av Det nye testamentets dåpstekster, kom fram til min overbevisning. Fordi jeg taler i så mange ulike kristne sammenhenger, forkynner jeg ikke dåp av respekt for at andre ser på dåpen annerledes enn det jeg gjør. Men i egen kirkelig sammenheng gjør jeg det gjerne, og blir jeg spurt deler jeg gjerne mitt syn. Dessuten feirer jeg hvert år dåpsdagen min. Det burde flere kristne begynne med! For meg står dåpsteksten i Rom 6,3-4 sterkt: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde med sin Fars kjærlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." 

Neste år, nærmere bestemt den 21.januar 2025 er det ganske nøyaktig 500 år siden den første troende dåp fant sted på europeisk jord. Døperbevegelsen som jeg tilhører ble veldig forfulgt på grunn av sin overbevisning. Det ble de også i Norge. Den lutherske tro var den eneste tillatte. Bakgrunnen for dette fører oss tilbake til de endringer som skjedde i år 380 e.Kr. Frem til da tilhørte de kristne en frimenighetsbevegelse, men fra da av ble alle borgere i Romerriket pålagt av keiseren å bekjenne den kristne tro, slik at en innbygger i Romerriket og det å være en kristen var ett og det samme. Kristendommen ble statsreligion, pålagt alle statsborgere ved lov. Folk og kirke var ett og det samme. På Riksdagen i Augsburg i 1555 ble man enige om at det var fyrstene over de forskjellige i Vest-Europa som skulle avgjøre hvilken kristen konfesjon som skulle være forpliktende for borgerne i fyrstenes riker. Denne tanken ble praktisert i Norge og Danmark helt fra reformasjonen av våre land i 1536-1537 og videreføres i den norske grunnloven av 1814. I Norge var folket og den lutherske kirke samme størrelse. Tilstanden bar frembragt ved lov.

I det norske lovverket skjer det første skritt bort fra denne tilstanden gjennom Dissenterloven av 1845. For første gang blir det lov å være noe annet en luthersk kristen og medlem av Statens kirke i Norge. Veien til tros og samvittighetsfrihet i Norge var lang og tornefull. Vi må ikke ta den for gitt.

Billedtekst: Dåp i sommer i Hunnebo strand i Sverige. Bildet er gjengitt etter tillatelse av Elisabeth Persson, som har tatt bildet. Dåpsforetter er pastor Per Gunnar Andersson i Betel baptistkirke i Hunnebo.

Hvordan du skal finne din identitet

 Hele verden surrer av ord som identitetstap, personlighet, selvrealisering. Overalt klager mennesker over at de har mistet sin identitet, og overalt leter de etter en ny. Hver og en vil være en personlighet og krever å få være seg selv. 

Den som oppdager Den Hellige Ånd, merker at han aldeles ikke er ute etter en 'identitet'. Ånden sysler ikke med å utvikle sin 'personlighet'. Han har ikke en gang et navn som kan si noe om ham. Men nettopp fordi han ikke vil være noe 'spesielt', blir det tydelig hvem han er. 

Den Hellige Ånds vesen er å ikke ha noen egen, klart definert personlighet. Han stiller seg i skyggen, og det viser hans egenart. Han er det som er felles for de to andre, guddommelige personene. Å være hellig og å være Ånd, det tilhører både Faderens og Sønnens vesen. Derfor er det allmenne navnet 'Hellig Ånd' det aller beste uttrykket for hans person.

Den Hellige Ånd finner sin 'identitet' i de to andre. Hans vesen er å gå helt opp i dem. Han er jo kjærlighet, og kjærligheten vil miste seg selv for at de andre skal leve.

Den Hellige Ånd er skjult, men det betyr ikke at han er uvirksom. Han virker jo i hele verden. 

Hvis du våger å gjøre som ham og slutter å ville realisere deg selv for din egen skyld, kommer du til å oppdage at det er ved å elske at du virkelig blir deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 211

 

Bli fylt

 I dag erklærer jeg at dine tomme steder

BLI FYLT

- med håp

- med glede

- med latter

- med kjærlighet

Nok en gang!

Hjertet ditt har blitt tappet og knust, men jeg taler GUDS TROfasthet inn i dine tomme rom

Jeg erklærer at selv om mange har brutt sine løfter til deg

Guds løfter er JA og AMEN!

Han vil oppfylle hvert løfte til deg og sørge for det – gjenoppbygge din tro på ham!

Han vil ikke skuffe deg, men vil holde sitt Ord til deg!

Han vil advare hjertet ditt om ikke lenger å løpe med falske løfter!

Han vil avsløre falske agendaer og falske venner og åpne ditt hjerte og øre for å høre ham si: JEG LYVER IKKE! LØFTENE mine er ja! og ja og amen!

Bli fylt i dag!

Full av takknemlighet

Full av lovord

Full av fred

Fordi Hans ord- Hans løfter IKKE kommer tomme tilbake, men bringe frem Hans plan og vilje for deg og alt du har bedt om!

—————————————————————

Derfor, siden vi har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss fra alt som forurenser kropp og ånd, og fullkommengjøre hellighet av ærbødighet for Gud.

2. Korinter 7:1

Gud er ikke menneske, at han skal lyve, ikke et menneske, at han skal ombestemme seg. Taler han og ikke handler? Lover han og ikke oppfyller han?

4. Mosebok 23:19

Vit derfor at Herren din Gud er Gud; han er den trofaste Gud som holder sin kjærlighetspakt til tusen generasjoner av dem som elsker ham og holder hans bud.

5. Mosebok 7:9

Herren er ikke sen til å holde sitt løfte, slik noen forstår treghet. I stedet er han tålmodig med deg, og vil ikke at noen skal gå til grunne, men at alle skal komme til omvendelse.

2. Peter 3:9

- Eva Windahl. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Bønn fra Golanhøyden

Den siste uken har jeg befunnet meg oppe på Golanhøyden. Hver kveld, når jeg har lagt meg til å sove, har det samme skjedd: jeg har kjent meg drevet til å be for de nordlige områdene av Israel, og det merkelige er at jeg har følt at jeg har vært oppe på Golanhøyden når jeg har bedt. Sammen med familien har jeg besøkt Golan to ganger, i 2002 og 2004. Det har lenge vært knyttet stor spenning til dette området, tusenvis av israelere er fordrevet og nå er et massivt angrep fra Hizballah på gang fra både Libanon, Syria og Irak. Det siste jeg har fått med meg er at det er skutt opp krysserraketter og droner fra Irak over det sørlige Golan.

Nå forstår jeg hvorfor jeg ble drevet til å be for dette området. Foreløpig har ingen menneskeliv gått tapt, bortsett fra i Libanon. Vi må fortsette å be og stride med de åndelige våpen vi har.

Ro ned din sjel

Gjør din sjel ganske stille. Nekt å overreagere på omstendighetene dine. Det du har gått gjennom skjedde øyeblikkelig og er ikke en fryktelig trend. Du vil komme gjennom denne tiden med større forståelse og besluttsomhet. Du er blitt prøvd og funnet verdig, sier Herren. 1 Kor 10:13 13:

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut."

- Marsha Burns. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Ordet er en vei til stillhet

 Hvis du lever i fortrolig omgang med Guds ord, så kan du også lytte til Guds taushet. Ordet leder deg til et hav av stillhet. Gud selv er jo større enn alt det som menneskers språk kan si om ham. 

Når du leser Bibelen i den ånd den ble skrevet, i Den Hellige Ånd, Får du et stadig større behov for stille bønn, kontemplasjon og tilbedelse. Bare der, i stillheten, kan ordene munne ut i Guds uendelighet. Det finnes øyeblikk da det virker som om ordene sier det samme som Ordet sa ril Maria Magdalena: Ikke rør ved meg, hold ikke fast, slipp, og la deg drukne i Guds uendelige hav.

Når du er helt stille og forlater dine egne meninger, skapes det i deg en mulighet for det grenseløse og evige. Og denne stillheten kan du finne ved å lytte til Guds ord. Guds ord kan sprenge menneskespråkets trange begrensning og slenge deg ut i Guds grenseløshet, slik en rakett sender romfartøyet ut av jordens gravitasjonsfelt og inn i det uendelige rommet. 

Du kan selv skape en stillhet som forbereder Guds besøk. Det krever selvdisiplin. Du må unngå stress, bråk og unødvendige sanseinntrykk. Denne stillheten er svært velgjørende og gjør deg åpen for å ta imot Gud. Men det finnes også en stillhet som bare Gud kan skape i deg, en stillhet som er fylt av flommende liv. I denne stillheten forvandles du til et redskap for ham, og du blir selv et lite Guds ord i verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 60

Hvordan møte en som vil krangle med deg

 "Gjør godt mot den som vil krangle med deg, så vinner du krangelen. En enkelt handling av medfølelse vil trenge gjennom en dum manns sinn og mykne en bitter mann raskere enn timevis med samtale."

- Hl.Johannes Klimakos

Lev i lyset!

 Lyset symboliserer alt det gode i livet. Gud visste at vi ikke kan leve uten lys. Derfor var dette det første han sa når han skapte himmelen og jorden: "Bli lys!". Og det ble lys. Gud så at lyset var godt (1.Mos 1,3-4). 

Også vi mennesker ser at lyset er godt. Derfor leter vi alltid etter det. Dessverre leter vi ofte på feil sted.

På første dag i skapelsen skilte Gud lyset fra mørket. Likevel ser vi ofte ikke forskjellen. Vi forveksler disse to og ser lyset som mørke og mørket som lys. 

Vi har ikke lenger klar visshet om noe. Det er kommet så langt at vi nesten skammer oss hvis vi ikke mener at vi har klare entydige svar på livets spørsmål. Noen mener at det modigste er å leve med tvilen. Og noen driver toleransen så langt i etiske og religiøse spørsmål at de ikke lenger ser noen grense mellom sant og usant. De tror at alt er like bra.

Er menneskeheten i ferd med å føre skaperverket tilbake til begynnelsens kaos? Gud har trukket skarpe og klare grenser mellom lys og mørke. Men mennesker som ikke lenger lytter til Gud, kan ikke skille mellom dag og natt, godt og ondt, høyre og venstre.

Likevel er lyset der, uavhengig av menneskenes forvirring. Og lyset gir seg selv til den som vil ta imot. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 81

Vær ikke redd - det er Gud som skaker

 Bibelen sier at det er Herren som ryster himmelen og jorden (Haggai 2:6–7). Bibelen sier også at HAN (Jahve) igjen vil riste det som kan rokkes, og det som ikke kan rokkes vil forbli, ettersom Han er en altoppslukende ild (Hebreerne 12:26–29).

Så hvis Herren er kilden til nasjoner og demoniske riker i himmelen som rister, så som hans elskede har vi ikke noe å frykte. Hvis han skjelver, så er vi trygge i ham. Djevelen er ikke kilden til skjelvingen; ingen steder i Skriften står det at djevelen ryster jorden. Så når du ser ting riste, vet at det er Herrens ild som rister det som kan rystes.

Hvis det er en rystelse som skjer i deg, la ethvert falskt rike i deg rystes og brennes med ild, slik at hans urokkelige rike kan forbli. Elskede frykt ikke, mens Herren beveger seg, hans ild prøver hver mann hans verk.

Bare husk Salme 24 sier: "Jorden tilhører Herren og hele dens fylde, verden og de som bor der" (v. 1). Nasjoner er i Guds sinn, så «løft deres hoder, dere porter» slik at «Ærens konge, Herren sterk og mektig, Herren mektig i kamp» kan komme inn (v. 7–8). Dette er krigsprat. Herlighetens Konge kommer inn, og Han vil kjempe og vinne, og nasjoner vil komme til Hans lys.

- Anita Alexander. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

La uroen hvile

Herren sier: «La uroen hvile! Når du hisser deg opp over midlertidige problemer, vil distraksjon holde deg fra der du kan være mest nyttig. Stormene svirrer ikke uten at det tilføres mer energi. Sett tiden din inn i det jeg viser deg akkurat nå. Jeg vil avgjøre resultatet på det som reiser seg mot deg. Ingenting vil ta bort håpet ditt i fremtiden. Jeg er allerede der så jeg stoler på at veien vil bli til gull. Du får det du er åpen for. Forvent det beste og tillat det som er enda bedre.

Jeg tar dine hender i denne sesongen. De vil føle seg tomme, men dette er med vilje. Min fineste blir plassert i jordkaret ditt. Det du ikke kunne se vil bli krystallklart. Denne sesongen er full av fantastiske overraskelser. Forsak det som ikke ble realisert før i dag. Du vil ikke motta en mindre plan hvis Jeg er din himmelske Fader. Å se i bakspeilet vil fortsette å vandre rundt i tankene fra fortiden. La det som var, være for Jeg tar deg med til steder av Min Herlighet."

- MaryEllen McCloud. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

Vekkerropet om natten

 En tid nå har jeg vært opptatt av det femte kapitlet i Dommerboken, som beskriver lovsangen Debora og  Barak synger for Herren. Der heter det blant annet i vers 12-13: "Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap du Abinoams sønn! Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!"

I dagevis har disse ordene: Våkn opp! vært som en preken i mitt indre. Ordene har kommet til meg tidlig om morgenen og sent på kvelden. En natt skjedde noe forunderlig. Midt på natten går røykvarsleren inne på soverommet. Vi bråvåkner! Den ulende lyden, som lyder som trompetstøt, er skremmende. May Sissel går gjennom hele huset, fra underetasjen til loft, uten å finne noe galt. Like plutselig som trompetstøtene kom blir det med ett stille. Så går det en stund og plutselig braker uværet løs utenfor.

Tidlig i dag morges våkner jeg med ordene fra Matt 25,6: "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!"

Vi lever i en tid hvor det er viktigere enn noensinne å holde seg åndelig våken! I Ef 5,14-17 leser vi: "For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!"

Vi lever sannelig, i en mørk, mørk tid. Det gjelder å være våken, for Jesus kommer meget snart!

Guds kraft fullendes i skrøpelighet

 I går kveld talte jeg på menighetsweekend til Hamarkirken (Misjonssambandet) på Skogstad leirsted på Eina. Et 60-talls barn og voksne deltok. Jeg skulle dele om det å være nær, og i den sammenheng nevnte jeg korset jeg bærer i en lærreim rundt halsen. På lærreimen har jeg knyttet tre knuter som hjelper meg til å huske tre ord som beskriver den livsregel jeg lever etter.

De tre knutene som jeg har forpliktet meg på er: Enkelhet, sårbarhet og tilgjengelighet. For en tid siden spurte jeg Gud hvordan jeg nå, med de fysiske begrensningene jeg har kan leve i tråd med disse tre ordene. Da er det som jeg hører Gud si: Gjør deg tilgjengelig gjennom sårbarhet.

Vi lever i en tid hvor vi skal være så sterke, og suksess måles i hvordan vi lykkes. Men Gud er ikke så opptatt av menneskelig styrke. Den menneskelige styrken kan tvert imot være det største hinder for at Gud kan bruke oss, for da regner man ikke med Guds kraft som fullendes i svakhet. 

Derfor vil jeg være tilgjengelig for andre i min skrøpelighet og sårbarhet, slik at jeg bedre kan identifisere meg med andre menneskers nød. Det handler ikke om hvor flink jeg jeg er, det handler ikke om å lykkes, og selv i min mislykkethet og skrøpelighet kan jeg tjene Guds hensikter med livet mitt. 

Det var som alltid fint å være sammen med medlemmene av Hamarkirken. Et yrende liv for små og store. En raus forsamling hvor det er plass for alle. Det er tydelig at Gud er på ferde og gjør store ting i denne fine menigheten, hvor en god venn gjennom mange år, Andreas Karstad, er pastor.

Jeg er den jeg er

Av Deborah T. Iluyemi

Herren er i ferd med å skille deg fra ting SOM IKKE LENGER HØRER TIL I DITT LIV I DENNE SESONGEN.

Ofte, før ting faller på hyggelige steder, kan det virke som om alt faller fra hverandre. Likevel river Herren opp ugresset fra livet ditt. Ikke bli overrasket når Han begynner å fjerne visse mennesker og erstatte dem med nye. Herren ser menneskenes hjerter og motiver, og han vil beskjære alt som ikke lenger er nødvendig for din vandring.

Det har vært et stigma knyttet til deg, bitre dommer som erklærer at du ikke ville utgjøre mye. Men jeg hører Herren si at disse dommene er kansellert. Storhet er i vente for deg. Herren vil trøste deg på alle kanter og øke din storhet, og etterlate et inntrykk i generasjoner. Ikke bekymre deg for de som ikke sier – de verken mater deg eller gir deg tak over hodet.

"JEG ER DEN JEG ER " dekker deg. Han vil løfte deg opp og få ansiktet ditt til å skinne fordi du har satt din lit til ham. Jeg ser tilskuere som ser på deg og håper på din undergang. Men Gud er din rettferdigjører, den som tjener rettferdighet. Han vil holde dine føtter fra å skli og la din rettferdighet skinne som lyset, din rettferdiggjørelse som middagssolen.

Hold øynene festet på Jesus, for han er opphavsmannen og fullenderen av din tro.

Hør, hvert onde ord som blir sagt mot deg – i hemmelighet, i ditt nærvær eller bak din rygg – blir herved kansellert av Jesu blod.

«Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire mot deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å utfri deg.» — Jeremia 1:19

«Han vil ikke la din fot beveges; den som bevarer deg, skal ikke slumre.» — Salme 121: 3

«Vi ser på Jesus, vår tros opphavsmann og fullender; som for den glede som lå foran ham, holdt ut korset, foraktet skammen, og han sitter ved høyre side av Guds trone.» – Hebreerne 12:2 (KJV)

©️ Deborah T. Iluyemi

 Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Profetisk kunst ved The House of Maria, USA, brukt med tillatelse av illustratøren

Gud taler til deg i ulike sesonger

 Herren sier: «Lytt til min røst og ta opp det jeg sier til deg og legg ned det jeg sier til deg. Ikke alle kan gå dit jeg skal sende deg. Noen mennesker er bare i livet ditt for en sesong. Jeg vil legge tung dømmekraft i din ånd om hver omstendighet. Søk Meg i dette området. Jeg kan ikke styre deg på rett vei hvis du ser på dører jeg har lukket. Vær åpen for Min beste og perfekte vilje over livet ditt. Det du ser som skiller seg ut er en vei som vil føre til forsinkelser og mørke smug.

Ikke la prosessen med Meg føre til at du skader deg gjennom sinne eller bitterhet. Du vil lure på hvorfor ting har falt fra hverandre. Jeg er med deg. Jeg vil trøste din sjel og ditt sinn. Jeg har dine behov på hjertet. Slipp alt som binder deg opp. Jeg vil fjerne alle lenker og trelldom over livet ditt. Velg å ikke gå tilbake inn i fengselscellen som jeg frigjorde deg fra. Du er en velsignelse, og jeg elsker deg høyt!"

- MaryEllen McCloud, til norsk ved  Bjørn Olav Hansen

Hele himmelen til vår disposisjon når vi ber om det

 Hver gang May Sissel og jeg setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Guds beskyttelse mot uhell og ulykker. Vi tar ikke noe for gitt. Vi har blitt mer bevisste på at Guds engler står til disposisjon for Herren, han som er høvdingen over Herrens hærskarer. Vi er ikke alene. Om englene leser vi blant annet i Hebr 1,7 og vers 14:

"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" 

Guds mektige engler står til Herrens disposisjon, for å tjene oss. 

Det er interessant å legge merke til at det første som nevnes om Den Hellige Ånd i Bibelen, er at Ånden er i bevegelse! Og han fortsetter med å være i bevegelse: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene." Den Hellige Ånd beveger seg over mørket og kaoskreftene, og der Guds Ånd er, bryter lyset fram: "Og Gud sa: Bli Lys! Og det ble lys. (1:Mos 1,3)

Som Guds barn kan vi være aldeles trygge på at vi ikke står alene, men har alle himmelens ressurser til vår disposisjon. 

Illustrasjon: Cynda Hunter

Hellig i dette nå

 Når vi tenker på hellighet - hvis vi i det hele tatt gjør det - tenker vi på et ideal som ligger ett eller annet sted langt foran oss. Vi tror at ærefulle helgenfortellinger kan si oss hvordan dette idealet ser ut. Vi forestiller oss at det å være hellig, det er å aldri miste roen, aldri bli sint, ikke lide av skiftende humør eller depresjoner. Hellig er man når alle dydene i sjelens hage blomstrer for fullt. Det ville vært herlig å være hellig på den måten!

Men er det ikke farlig å leve med et ideal som forskyver det ekte livet til fremtiden og attpåtil er temmelig urealistisk? Jesu dødsangst i Getsemane passer ikke til et slikt hellighetsbilde. Det gjør heller ikke hans nødrop på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46).

Men det finnes også en annen slags hellighet, en hellighet for dette nå, en hellighet som er tilgjengelig i dette øyeblikk. Denne helligheten består i å gi Gud det man har - nå. Kanskje det er lite, kanskje det er nesten ingenting, men dette nesten ingenting gleder Gud. Kanskje er det en liten tanke som du av og til i løpet av dagen retter til Gud. Kanskje er det noen mislykkede forsøk på å sette av en liten stund hver dag til stille bønn. Kanskje er det en hjelpsom hånd som du strekker ut mot en annen. Kanskje er det et kjærlig smil på morgenbussen eller noe ubetydelig som du avstår fra for en annens skyld. Hvis du ikke kan gjøre noe mer, så venter heller ikke Gud noe mer av deg. Det eneste han ønsker, er at du hele tiden gir ham det lille du har. I det finner han sin glede.

Og hellighet kan vel ikke være noe annet enn å glede Gud?

- Wilfrid Stinissen. I Guds tid, Verbum 1994, side 35

Å sammenfatte alt i takknemlighet

 Når Jesus innstifter nattverden, tar han brød og vin og takker Gud. Han takker Faderen for brødet som er hans eget legeme, og for vinen som er hans eget blod. Han vet at dette skal gi evig liv til alle dem som Faderen har betrodd ham. Akkurat som ved graven til Lasarus, takker Jesus for at han får være oppstandelsen og livet for hele verden.

Jesus er uendelig takknemlig for at han får arbeide for sin Fars rike, selv om dette innebærer lidelse og død for ham selv. Han takker for at han får gi videre de ordene han har tatt imot av Faderen (Joh 17,8), for at han får åpenbare Faderens navn (Joh 17,6) og for at han får fullføre det oppdraget Faderen har gitt ham (Joh 17,4). 

Alt det Jesus takker for, går i oppfyllelse i hans totale utslettelse og fornedrelse. Han løfter kalken i takknemlighet til Gud, og vinen i kalken er blodet som renner ut av hans åpne hjerte.

Hvis du av og til synes det er vanskelig å takke Gud for alt, kan du minne deg selv om hvordan Jesus bærer hele sitt liv fram som et takkoffer til Faderen. Han konsentrerer hele sin livskraft, sin vilje og sin kjærlighet i en takkebønn. Hvis du vil finne enhet og sammenheng i livet ditt, er det beste du kan gjøre å takke Gud for alt. Det betyr ikke at du skal resignere overfor alt som skjer. Det handler om en grunnleggende tillit til en som vet og forstår alt mye bedre enn du, en som elsker sin skapning og vil den vel.

Det er sannelig verdig og rett å takke Gud alltid og alle steder.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 309

Om å takke Gud under alle forhold

 Det dypeste nivået av tilbedelse er å prise Gud til tross for smerten, takke Gud under prøvelsene, stole på ham når vi blir fristet til å miste håpet, og å elske ham når han virker fjern og langt borte. På mitt laveste er Gud mitt håp. På mitt mørkeste er Gud mitt lys. På mitt svakeste er Gud min styrke. På mitt tristeste er Gud min trøster. (Fotokreditt: Chad Foreman Photography)

- Alane Haynes, til norsk ved Bjørn Olav Hansen

Forandringens nye rytme

 Av MaryEllen McCloud. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen

Herren sier: «Når lagene er skrellet bort, vil det som var nødvendig forbli og bringe deg inn på nye nivåer. Prosessen akkurat nå fliser bort det som ville gå i stykker under presset. Jeg effektiviserer og får deg til å bli langt mer effektiv med det jeg har gitt deg. Ikke la sinnet ditt bli rotete og forvirret i denne timen. Jeg er den som arbeider og du er den som venter på meg. Mange gir opp under ventetiden for å gå tilbake til forvitret grunn. Jeg ber deg flytte inn i nye land hvor jorda er fruktbar, men du må vente på Meg for timing.

Du vil danse til en rytme som har endret seg. Du forventet den samme sangen og dansen, men du vil aldri mer se det som var. Selv Mine Engler betjener deg på en ny måte. Det du husker som forutsigbart, har blitt tatt ned. Du vil reise deg og blomstre til det som er for ditt nå. Du er skapt for storhet og du kommer ikke til kort! Ta opp din nye mantel."

Forvandlet til hans bilde

 Av Darren Canning/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Jeg ser at Herren meisler deg inn i sitt bilde. Jeg ser Kristus bli formet i ditt hjerte. Dette er en ny dag, og du skal skinne i Guds herlighet. Han vil være med deg, og Han vil hjelpe deg. Du er i ferd med å overvinne noe som har plaget deg lenge. Dette ved Guds nåde.

Forvandling

Din nåværende forvandling endrer alt. Han kaller frem hvem Han skapte deg til å være, slik at du kan frigjøre det Han kalte deg til å frigjøre. En avgrensning er å dele tidligere sykluser fra den nåværende substansen av tro som leder bevegelsen din inn i fremtiden med ny fart. Det er på tide å sveve...

Vær ydmyk. Vær ustøtelig. Vær angrende og tilpasningsdyktig, villig til å ombestemme deg for å være enig med hans tanker. Vær den han skapte deg til å være fra innsiden og ut mens du venter på ham, mens du mettes i hans nærvær til alt som prøver å fange oppmerksomheten din faller bort i kjølvannet av forvandlingen.

Han er skiftet verdig. Han er endringen verdig. Mange venter på deg på den andre siden av forvandlingen og trenger aspektet av hans hjerte som du bærer på.

-Sharon Tierney/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Fest blikket på originalen!

 Det er av fundamental betydning for oss mennesker at vi vet hvem vi er, at vi kjenner vår sanne identitet. Sannheten om oss er at vi i dypet tilhører en annen, vårt liv er ikke vår egen eiendom. Når du leter etter deg selv, ditt sanne jeg, da kaster du deg inn i Guds armer.

Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse. 

Din sanne identitet finner du bare ved å si ja til den fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.

Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321

Ingen kunne stanse Guds planer

 De tok Josefs kappe, men de kunne ikke ta hans gunst.

Av Joshua Reyes/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

De avviste gaven hans, men de kunne ikke stoppe den fra å virke. De kastet ham i en brønn, men han havnet likevel i et palass. De lo av kallet hans, men angret da de skjønte at de trengte ham i det.

Josefs egne brødre kunne ikke gjenkjenne salvelsen på livet hans, men farao gjorde det. Når menneskene nærmest deg ikke kan se hva du bærer, hvisker Gud navnet ditt til de som kan.

Folk kan lukke dører for deg alt de vil, men når Gud har et mandat på livet ditt, vil han åpne en hel port som ingen kan lukke. Når din gunst er gitt av Gud, kan ingen demon i helvete stjele den. De kan stjele tingene dine, lyve om karakteren din, sladre om fortiden din, baktale navnet ditt og selge deg ut for personlig vinning, men Gud vil fortsatt gi deg seieren, kraften og autoriteten til å utføre hans vilje.

La dem snakke. Dette er din reise til neste nivå. Og før eller siden vil du sitte ved bordene ingen trodde du var kvalifisert til å sitte ved. Husk hvem du er og hvem du tilhører. Det er ikke over ennå, det er fortsatt arbeid å gjøre

Kunstverk av: Yoram Raanan

Men mørket er ikke mørkt for deg

 En tid nå har jeg gruet meg for nettene. Det blir til at jeg drøyer så lenge som mulig før jeg legger meg. Da kommer nemlig smertene. Smerter som som det foreløpig ikke er noe lindring for. I tillegg kommer hjelpeløsheten. Jeg trenger nemlig hjelp til å komme inn og ut av senga. De siste nettene har jeg bedt Herren om å få oppleve det kong David opplevde slik han beskriver det i Salme 139:

"Jeg kan si: La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli til natt. Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er som dagen, mørket er som lyset." (v.11-12)

Enkelte netter opplever jeg det slik. Andre netter ikke. Men nettene kan også brukes til fortrolig samtale med Herren. Han som lar lovsanger lyde i natten. Da opplever jeg den djupe fortroligheten med Herren, samfunnet med Hans lidelser. 

Utroper 2.oktober til nasjonal bønnedag for Norge

 Den siste tiden har det kommet en slik nød innover meg for å be for Norge. 2.oktober - om ganske nøyaktig en måned finner den høytidelige åpningen av det 169.Storting sted. I den nye stortingsperioden skal forslag til ny og mer radikal abortlov vedtas, om ikke lovforslaget forkastes. Flere medier melder at det hele står og faller på fem stemmer. Derfor oppfordrer jeg alle våre bedende venner til å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen. Sett av dagen i kalenderen din og be gjerne sammen med andre, eller benytt dagen innfor Guds trone alene. Be om at de fem stortingsrepresentantene som nå er i tvil om hva de skal velge eller har bestemt seg for å si ja til den nye loven, at de må snu. Så kan vi fortsette å be om dette etter 2.oktober, men det er noe symboltungt å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen etter sommerferien. 

I dag ble det kjent at fungerende KrF-leder Dag Inge Ulstein har henvendt seg til utbryterne fra Senterpartiet og har bedt dem om å stanse forslaget om tvillingabort. Stemmene fra Senterpartiet kan bli avgjørende. I forslaget til ny abortlov heter det at kvinner skal få rett til fostertallsreduksjon , også kalt tvillingabort, fram til uke 18. Forslaget går lenger enn regjeringens eget abortutvalg og praksis i mange av Norges naboland. Senterpartiet er imot å endre abortloven, men lar representantene stemme fritt i Stortinget. Ulstein håper nå at flere av dem som støtter abortgrensen ved uke 18, likevel kan sette foten ned ved tvillingabort. Det er dette vi må be om. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG, som til sammen har 80 representanter på Stortinget støtter forslaget til ny abortlov. Hvis fem fra Fremskrittspartiet støtter det, er det tilstrekkelig for å få loven endret.

Det er nå det gjelder. Kristenfolket må se sitt ansvar og be for Norge i en skjebnetid. Nå er tiden der for å våkne. Det gis oss denne muligheten,

Lengselens makt

 Hvorfor venter Gud? Hvorfor gjør han ikke verden om til et himmelrike med det samme? Hvorfor oppfyller han ikke straks vår gode ønsker?

Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Sal 44,24-25).

Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe. 

Når Gud venter er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større.

Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg. 

Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dypt, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper det indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.

Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1884, side 364