Det er sparsomt med beskrivelser av symbolikken når det gjelder velsignelsestegnet. Det sikreste er at de to fingrene representerer Kristi to naturer: Kristus som sann Gud og sant menneske. De tre fingrene, som danner basis for de to, kan være symboler på treenigheten. Får en penslet inn tankene i denne retningen, blir tegnet helt tydelig.
Utfra dette kan man gjøre en del refleksjoner. Den bibelske og teologiske grunnvollen for den kristne undervisningen er treenigheten, Faderen, Sønnen og Ånden. Dette er grunnstrukturen som også danner mønsteret i den apostoliske trosbekjennelsen og i Luthers katekisme.
Men hva med de to fingrene som rekkes opp så demonstrativt og som representerer Kristi to naturer?
Meningen kommer tydelig frem om man studerer Det nye testamente og legger merke til hvor stor plass beskrivelsen av de forskjellige guddomspersonene har fått. En behøver ikke å telle kapitler og vers for å se at den andre personen i guddommen har fått en helt dominerende plass. Det er forkynnelsen av Kristi person og gjerning som fyller det meste av vårt nytestamente.
Hvor blir det så av balansen? Den blir jo ofte fremhevet som et ideal. Om man kan tenke seg en trearmet vekt, så bør det være like mye i hver skål. Det er den vanlige innstillingen.
Og dette stemmer selvfølgelig med realitetene. I tre troens artikler er de store bærebjelkene i det teologiske byggverket. Det er i pedagogikken, slik den trer frem i Det nye testamentes undervisning, at den manglende balansen kommer inn. Og årsaken er klar. Jesus Kristus er den måten Gud taler til oss på. Han er, i sin person, selve Ordet. (Joh.1,14 og 18). Derfor fortelles det om evangelisten Filip at han kom til hovedstade i Samaria og forkynte Kristus. (Apg.8,4). Og da Paulus kom til Aten, forkynte han Jesus og oppstandelsen (Apg.17,18). Det fortelles ikke at de kom til Samaria og Aten og forkynte treenigheten. De forkynte Kristus i Åndens kraft, for at folk skulle lære Faderen å kjenne. Den teologiske grunnvollen var treenigheten, men pedagogikken, undervisningen og appellen var knyttet til Kristus og hans to naturer.
Det var fint da Jesusvekkelsens ungdommer dro frem med den høyre hånden opprakt og en finger i været. Det var tydelig for alle at dette begeistrede folket ville løfte Jesus høyt opp i forkynnelse og lovprisning. Men det er ikke mindre sunt og solid med det velsignelsestegnet der de tre fingrenes teologi danner basis, og forkynnelsen topper seg i de to fingrenes pedagogikk.'
- Edin Løvås: Et menneske i Kristus. Luther forlag 1995, side 30-32
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar