Om å lese Bibelen, del 3

, 

'I et åndelig miljø - når man kommer til retreater eller har drevet mye med åndelige spørsmål, med sjelesorg og gudstjenester - er det mye lettere med bibelordet,' sier biskop emeritus Martin Lönnebo i samtalen med Wilfrid Stinissen, som jeg har referert til i to artikler nå.

Han legger til:

'Det åndes i sitt naturlige miljø. Om man lever i en sekularisert miljø, om man har trenet seg til å se litt skeptisk på det ene eller det andre, om man har det travelt og er fylt av urolige tanker, da er det svært vanskelig å lese Bibelen.

Det første råd er man derfor bør gi er at man ikke i første omgang bør tenke på vanskeligheten med Bibelen, men på sine egne vanskeligheter. Og berede seg for møtet med Gud før man slår opp i boken. Først da blir det en hellig bok. Slår man opp den som en vanlig bok med den normale kritiske og nysgjerrige tenkningen vi har når vi slår opp i avisen, da blir det nok bare en avis. For min del har jeg lagt merke til at det fungerer best med korte avsnitt, kanskje bare et bibelord, og så stillhet."

Til dette svarer Wilfrid Stinissen:

'Jeg er helt enig med deg. Det er ikke så mye mening i å fortsette å oppmuntre til bibellesning om det bare handler om det. Hele livet må forandres. Jeg forsøker å oppmuntre folk til å ta med seg noe fra det miljøet og den atmosfære som man finner på et retreatsted og skape noe lignende hjemme, selv om det bare er i miniatyr. Ellers tror jeg ikke bibellesningen leder til noe.'

fortsettes

Billedtekst: Martin Lönnebo på Bjärka Säby. Foto: Ekumeniska kommuniteten.