En kløne og en helgen

I går skulle jeg ha to kurver jordbær oppi hver sin plastpose. Det er ikke så lett når høyre arm skjelver, og du nesten ikke har krefter til å løfte dem. Verre blir det når du skal forsøke å knyte igjen plastposen. Særlig når andre står der og ser på at du strever.

Da føler du deg liten.

Liten føler du deg også når du oppdager at du har kneppet skjorta feil, og du oppdager restene av frokosten på både den og buksen din.

Så kommer du hjem, og skal stusse skjegget, og så klarer du ikke lenger å bruke saksen.

Da kommer tårene.

Mange av dem.

I dag kommer hellige Paisios meg til hjelp. Les teksten på bildet!

Jeg må bli flinkere til å takke Gud for alle ting - også de vanskeligste.

Jeg klarer fremdeles å komme meg til butikken!
Jeg klarer fremdeles å spise selv.
Jeg klarer fremdeles å kle på meg selv, selv om skjorta er skakk.
Og jeg lever.

Alt er en gave.

Alt er nåde.