Grip troens skjold!

Jeg tenker på et uttrykk apostelen Paulus bruker i brevet han skriver til menigheten i Efesos. Dette uttrykket er blitt aktualisert for meg den siste tiden. Uttrykket jeg tenker på er dette:

'troens skjold', jfr Ef 6,16.

Verset lyder slik:

'Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.'

I vår individualistiske tid er det lett å tenke seg at dette 'troens skjold' er min personlige tro, det jeg er blitt overbevist om. Men jeg tror derimot apostelen Paulus sikter til den overleverte troen, den Judas snakker om i sitt brev: "Dere kjære! mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud.v.3) Det er denne troen som også går under navnet apostlenes lære.

Troen er ikke noe, som enkelte hevder, skal defineres for hver nye generasjon. Troens innhold er endelig: den handler om Jesu liv, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart. Denne tro skal overgis fra generasjon til generasjon.

I verset jeg siterte fra Efeserbrevet sier apostelen Paulus at noe skal prioriteres fremfor andre ting. Fremfor alt, sier han. Og merk det han skriver: "Grip!" altså en aktiv handling. Ikke noe passivt. Det vi griper etter er altså ikke vår egen tro, men den overleverte troen, den hvis innhold er fastsatt i Guds Ord. Her er det intet slingringsmonn!

Dette gir meg stor trygghet og stor hvile. Når jeg siterer Den apostoliske trosbekjennelsen eller Den nikenske er jeg på trygg grunn. Det er denne troen jeg griper etter når min egen tro vakler.