Corrie ten Boom pleide å fortelle en historie om en gammel munk som sang en julesang hver julaften for brødrene sine i klosteret, og for besøkende som kom fra landsbyen for de spesielle gudstjenestene. Stemmen hans var ikke akkurat vakker, men han elsket Herren og sang fra hjertet. Ett år sa abbeden for klosteret: «Jeg beklager, bror Don, vi vil ikke trenge deg denne julen. Vi har en ny munk som har en vakker stemme.»
Mannen sang vakkert, og alle var fornøyde. Men den natten kom en engel til abbeden og sa: "Hvorfor sang dere ikke en julekveldssang?"
Abbeden ble veldig overrasket. "Vi hadde en vakker sang," svarte han. "Hørte du det ikke?"
Engelen ristet trist på hodet. "Det kan ha vært inspirerende for deg, men vi hørte det ikke i himmelen."
«Du skjønner,» ville Corrie si, «den gamle munken med den raspete stemmen hadde et personlig forhold til Herren Jesus, men den unge munken sang for sin egen fordel, ikke for Herrens.»
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar