Fem måter å møte dagens utfordringer i kristenheten på, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til Aaron Yoder, som handler om den krisen mange evangeliske menigheter står overfor i dag - og hva han anser som løsningen. Første delen ble publisert mandag 11.januar:

Stans forsøket på å forløse verden gjennom politikk: De siste 20 årene har det vært utført et formidabelt arbeid med hensyn til borgerrettigheter innen Mennonite Church USA. Tross alt, så erklærer vår Bekjennelse at troende skal 'kalle nasjonene (og alle personer og institusjoner) til å arbeide for rettferd, fred og medfølelse for alle mennesker'. 

Men den forteller oss også hvordan dette skal gjøres: Menigheten er kalt til å 'søke opp de som er fortapt, kalle til omvendelse, forkynne frelse fra synd, forkynne fredens evangelium, sette de undertrykte fri, be om rettferd, tjene slik Jesus gjorde og uten tvang oppfordre alle mennesker til å bli en del av Guds folk'.

Selv om det er godt mulig at det er av verdi at man søker rettferd gjennom lobbyvirksomhet for sosial reformer, så skulle ikke det være vår primære oppgave. Våre anabaptistiske forfedre var annerledes enn Martin Luther og John Calvin fordi de var av den overbevisning at deltagelse i den politiske prosessen ville føre til at de kompromisset med hensyn til menighetens visjon og vitnesbyrd. Luther vedgikk at en kristen mest sannsynlig måtte kompromisse med hensyn til sin tro på et eller annet punkt om de skulle søke å reformere politiske strukturer.

Anabaptister har et helt annet perspektiv. Vi vil kroppsliggjøre Jesu vei og gjøre den til vår vei og vise verden hva det vil si å leve under Jesu herredømme. La oss fokusere på å være et forløst folk, i stedet for å forsøke å forløse et samfunn som ikke har noe ønske om å underlegge seg Jesu herredømme.

Spør våre kirkeledere om de ber inderlig til Gud og lever autentiske liv i gjensidig ansvarlighet. Vi vet at Mennonite Church USA opplever nedgangstider. Vi vet at vi har vår Bekjennelse tilfelles. Vi kjenner også til at delegatene til vårt landsmøte stemte for beholde Medlemsskapskriteriene uforandret til minst år 2019. Og vi vet at Eksekutiv-rådet og delegatene sammen har bedt Lederrådet om å tjene som eldste. 

Det er av den grunn, vi trenger å spørre våre ledere, som vår Bekjennelse sier: 'å tale i en ånd av bønn og åpenhet, med Skriften som en konstant veileder', og 'forvente, ikke bare aksept, men også korreksjon, og å vente tålmodig på et ord fra Herren som leder mot konsensus, istedenfor å foreta raske beslutninger'. 

Hva ville skje hvis Lederrådet møttes for flere dager, ikke for å snakke men for å gå i forbønn til Herren? Hva ville skje om pastorene i menighetene som utgjør vår sammenslutning kalte menighetens medlemmer sammen til inderlig bønn? Hva ville skje om lederne i vårt kirkesamfunn var villige til å bli korrigert om de trådte utenfor det vår Bekjennelse sier? Hva ville skje om vi ventet tålmodig på Herren?

Gud har ikke gitt opp håpet for Mennonite Church USA. Er vi villige til å være flittige i vårt arbeid som vi allerede har forpliktet oss til?

Fem måter å møte dagens utfordringer i kristenheten på, del 1

Aaron Yoder, som er pastor i First Mennonite Chruch i Morton, Illinois, har skrevet en artikkel om den krisen mange evangeliske menigheter opplever i vår tid. Utgangspunktet er hentet fra hans eget kirkesamfunn, men artikkelen burde kunne leses av alle. Her er det absolutt ting å lære. Derfor har jeg valgt å oversette den. Her er første av i alt to deler:

Her er fem nyttårs resolusjoner som er særdeles viktige for å reversere tilbakegangen til Mennonite Church, USA.

Slutt å si: 'Vi kan aldri bli enige med alle'. Apg 4,32 beskriver muligheten for at disipler kan ha 'ett hjerte og én sjel'. Det er et faktum at medlemmer av Mennonite Church og General Conference Mennonite Church i 1995 gjensidig ble enige om å slutte seg til The Confession of Faith in a Mennonite Perspective.

Vår Bekjennelse er et resultat av grundig arbeid med å finne enighet mellom to tradisjoner som begge bruker Skriften som et fundament. I introduksjonen, er de frimodige og sier at dette perspektivet skulle seriøst overveies av alle mennesker som proklamerer evangeliet til Jesus Kristus. 

Med andre ord: for 20 år siden deklarerte vi at denne Bekjennelsen ikke bare er en utmerket og felles stemme for oss, men er nødvendig for verden! Hvis vi en gang ble enige om at denne Bekjennelsen var en tilstrekkelig begynnelse for vårt kirkesamfunn, så er den også tilstrekkelig for å fortsette vår kirke i dag. 

Identifiser universialismen og proklamer evangeliet isteden! Universialismen forkynner at alle mennesker vil bli frelst til slutt fordi Gud er for kjærlig til at Han skulle tillate at noen vil gå fortapt i et beksvart mørke for evig. I vår bekjennelse står det faktisk helt motsatt: "På grunn av synd, er menneskeheten overgitt til de slavebindende kreftene til det onde og til døden" og "Vi mottar Guds frelse ved å omvende oss fra vår synd og akseptere Jesus Kristus som Frelser og Herre". Lederskapet for Mennonite Chruch, USA, trenger ledere som proklamerer et klart og tydelig budskap om synd og om Jesus som den eneste Frelseren.

Vend tilbake til den personlige lesningen av Bibelen og til lesningen av Bibelen i fellesskapet og til memoreringen av den. Michael Sattler, en av de tidlige lederne blant anabaptistene, gav sitt liv fordi han 'appellerte til Skriften'. Hadde han lyttet til samtidens røster under Reformasjonen, ville aldri Mennonitene sett dagens lys. I dag, i stedet for bare å søke de nye stemmene innen teologien og ta den enkleste veien og gjenta ordene til samtidens teologer, skulle Mennonite Church, USA, faktisk praktisere det vår Bekjennelse sier om Bibelen. 

Vi deklarerer nemlig at Skriften er 'fullt ut til å stole på som standard for den kristne tro og liv. Vi tar del i menighetens oppgave om å tolke Bibelen og finne ut hva Gud sier i vår tid ved å undersøke alle ting i lys av Skriften. Innsikter og forståelser som vi bringer til tolkningen av Skriften skal testes i troens fellesskap'.

I de siste 30 årene har undergrunnskirken i Kina vokst fordi Skriften er nok for tro og liv og forventer at deres ledere flittig leser, memorerer og har dialog gjennom Skriften. Medlemmene av Menninite Church, USA, vil også finne at Skriften er mer enn nok i alle ting - hvis vi er villige til å sette den ut i praksis.

(fortsettes)