Natt til torsdag døde Arnold Eidslott. Han ble nesten 92 år gammel.
Han etterlater seg over 20 diktsamlinger. Jeg tror ettertiden vil vise at Eidslott hører med blant Norges store dikterstemmer. Joda, han var modernist. Skrev ikke på rim, og er kanskje litt vanskelig tilgjengelig, fordi han krever litt av leseren. Men han er slett ikke vanskelig å forstå. Det er brådjup, det er spennende intermessoer fra historien, men likevel hverdagsnært og brukandes for den som trenger hjelp til å forstå både fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er luft, himmelsk luft, over Arnold Eidslott.
Hans Børli, som jeg også er så glad i, var skogsarbeideren som ble lyriker. Arnold Eidslott var telemontøren som ble lyriker. Begge hadde stemmer som bar i sin samtid, og som kommer til å bære også i fremtiden.
Takk, takk for ordene dine, Arnold Eidslott.
De finnes bak permer.
Nå tar vi dem fram igjen.
Leser, og kjenner på gleden.
På hans 90 års dag skrev jeg følgende på bloggen:
I dag fyller Arnold Eidslott 90 år. Hans diktning har fulgt meg i mange år, og betydd mye i ulike faser av livet. Ikke minst de krevende og vanskelige.
I et intervju med Bergens Tidende fra 1989 forteller Eidslott om sitt forhold til diktningen:
"Å være dikter er et kall, noe du får. Den som er dikter vet at man må, det kommer til ham.
Arnold Eidslott er noe så sjeldent som en kristen lyriker. I så måte står han i en stolt kristen tradisjon. Vi har nettopp feiret Efraim Syreren (309-373), som fikk tilnavnet 'Helligåndens harpe' av selveste Johannes Chrysostomos. Gjennom sin diktning har både Efraim og Arnold Eidslott tilført oss betydelige innsikter i det som kalles troens mysterium.
For det er ingen søtladen romantisk kristelighet Eidslott tilbyr sine lesere. De må bryne seg på de store spørsmålene, de krevende sidene ved livet og menneskenes historie. For Eidslott knytter gjerne sine dikt til historiske personer og hendelser. Han gir ikke nødvendigvis noen svar på tilværelsens mange spørsmål, men hjelper oss til å sette ord på undringen.
I et av hans dikt heter det at:
"Gud er eit kjærtegn, ja, berre eit kjærtegn."
Men det er et dikt Eidslott har skrevet om sin tro jeg gjerne vil dele med bloggens lesere på denne hans fødselsdag. Det sier så mye i så få ord. Med det sier jeg: Gratulerer med dagen, Arnold Eidslott.
MIN TRO
Ingen prestasjon
men bare hengivelse
men bare hengivelse
Troen ble oss gitt
som et kjærtegn i tussmørke
som et kjærtegn i tussmørke
Han som gav deg
troen som en sann gave
troen som en sann gave
Gavenes gave
Han gjemmer deg i sin favn
Han gjemmer deg i sin favn
I det hemmelige
barnekåret hos Jesus Kristus
barnekåret hos Jesus Kristus
Tro Ham bare bror
uten å forstå Ham din gjenløser
uten å forstå Ham din gjenløser
Gud er våre handlingers
jord og mennesket Hans frø her
jord og mennesket Hans frø her
La jorden favne deg
min bror og du skal bære rik frukt
min bror og du skal bære rik frukt
Jorden vil se til frøet
og du skal vokse inntil høstnettene
og du skal vokse inntil høstnettene
Og møte Ham vår jord her
som et fullbåret aks i Guds himmel
som et fullbåret aks i Guds himmel
Gratia Dominus gratia
