Dette gjelder alle de fire evangeliene. Men likevel inntar Johannesevangeliet en særstilling i hele den kristne tradisjonen. Her finner vi korte setninger med høyde og dyp som fører oss mot uante horisonter.
Johannes er en mester i å håndtere ordene slik at de kan oppfattes på ulike måter. I evangeliet beveger han seg på ulike sannhetsnivåer som ikke motsier hverandre, men innbyr til å nå stadig dypere lag. Hos Johannes får Skriftens inspirasjon en slik tetthet at den nesten blir til å ta og føle på. Hos ham er ordene ladet med guddommelig kraft. Vanlige, menneskelige ord får en makt som går langt ut over deres opprinnelige muligheter. Johannes får ordene til å sprenges. Han uttrykker det som ikke kan uttrykkes, og han gjør det så enkelt, naturlig og selvfølgelig at vi ofte går forbi ordene uten å ane hvilke skatter som skjuler seg i dem.
Jo mer vi fordyper oss i evangeliet, jo mer oppdager vi den helheten som er til stede i hver lille episode. Så kan vi se hvordan det store er gjemt i det lille. Evangeliene er en utømmelig kilde til forundring, glede og takknemlighet.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 129. Ikonet fremstiller evangelisten Johannes.
