Jeg har tatt med meg Børli mange ganger på prekestolen. Enten i forbindelse med en søndagspreken, et bryllup eller i en begravelse. Uten unntak har noen kommet for å takke meg for det. Børli har berørt dem.
Mange av oss har 'Børli-favoritter'. Jeg har to:
Myrulla på Lomtjennmyrene
Skulle jeg, mot formodning
bli salig
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:
Jeg har sett noe
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel.
Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene
heime på jorda.
Det andre diktet av den mollstemte dikteren er dette:
Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Foto: Avistegneren Oddmund Mikkelsen/Wikipedia.
