"Trekk pusten så ber du!" Det er det svenske forfatteren, teologen og poeten Margareta Melin (87) som sier dette. Flere av hennes bøker er oversatt til norsk, og hun er en vis kvinne jeg gjerne låner øret til. Nå har hun skrevet bok med den storartede tittelen: "Vara i bön - uten å be om nogot2, og avdekker med denne tittelen at bønn er noe langt mer enn å formulere ord med våre lepper. De gamle bederne pleide jo å si at 'leppenes bønn er forstadiet til bønnen!'
Melin ordleggger seg slik: "Bønn er ikke bare å be om godt vær, tilgivelse, forandring, gaver til andre, helbredelse med mer. Bønn er å være til. Å trekke pusten."
Så legger hun til: "For det meste taler man om bønn i betydningen 'be om'. De fleste tekster om bønn er helt enkelt oppfordringer til Gud om å gripe inn. Utsagnsordet står i imperati, i befalende form: Kom, vær, gjør, gi, hjelp, hør, la, forlat, forbarm deg ... Bønn er noe langt mer enn å be om noe. Det er temaet i Stina Anderssons, snart hundreårige salme, som innledes med ordene: Att bedja är ej endast at begära ... Att bedja är att komma Gud så nära, att han blir livet i vårt eget liv..."
