En liten julehilsen

Da er tiden kommet for å sende alle våre venner og forbedere en julehilsen. Siden jeg ikke har håndskrift lenger, ble det ingen personlig hilsen i år. En stor og hjertelig takk til alle dere som husket meg på 60 års dagen tidligere i år og til alle dere som hjalp oss økonomisk slik at vi fikk kjøpt oss en bil som kunne få med rullestolen min. Uten den måtte vi ha avsluttet tjenesten vår.

Det har vært et forunderlig år. Vi har besøkt baptistmenigheter, pinsemenigheter, Misjonskirken, Den norske kirke og ulike lutherske frikirker og organisasjoner og over alt blitt veldig godt tatt imot. Foruten gudstjenestene i Brumunddal baptistmenighet og Kristi himmelfartskapellet, og en rekke andre steder har vi holdt seminarer følgende steder:

* Bønn for Oslo
* Livets vann, Stathelle
* Filadelfiakirken, Askim
* Den nasjonale bønnekonferansen, Grimerud
* Lederkonferansen, Det norske Baptistsamfunn
* Pastor og ledersamling, Misjonskirken Norge
* Sommerstevnet Sarons dal
* Blink, Baptistenes sommerfest
* Notodden Misjonskirke
* Felleskristent møte Oppdal
* Sannhetens Ord, Slemmestad
* Gardermoen kristne fellesskap
* Hånes frikirke

En stor takk til alle som har invitert oss, alle vi har møtt, samtalt med, spist sammen med. Så mange trivelige og snille og rause mennesker vi har møtt! Så takknemlig til Herren for alt vi har fått være med på! All ære til Ham!

Det har vært et løfterikt og veldig velsignet år, samtidig som det har vært mange prøvelser. Parkinsons har ført til tap av flere funksjoner. Mye smerter. Fortvilelse. Sorg. Frykt. Med May Sissel  er det bra. Hun var så uheldig å falle og slo bakhodet sitt på isen, men heldigvis ingen brudd eller hjernerystelse. Hunden vår, Poirot, var litt pjusk noen uker siden, og måtte til veterinær, men han er heldigvis tilbake i sin gode gamle form. I januar blir han 12 år.

Herren har vært trofast mot May Sissel og meg. Alltid stått oss bi med nåde, kraft, styrke, mot. Hvordan skulle vi klart oss uten Ham?

Nå ser vi frem til et nytt virkeår. Møtekalenderen begynner å fylles opp, men det er fortsatt noe ledig på våren og mye på høsten. Det er bare å ta kontakt.

Julehøytiden skal vi være sammen med familien. Det gleder vi oss veldig til. May Sissel har 'julepyntet' huset, og det er blitt så vakkert. Hun har sansen for detaljene.

Selfien er tatt i dag på bittelille-julaften.

Så gjenstår det å ønske dere alle en velsignet Kristi fødselsfest når den kommer.

Takk til alle dere som fortsetter å be for oss! Vi er helt avhengige av det.

Takk for alt

Amerikanerne feirer 'Thanksgiving' i dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke for min kone, min dyrebare skatt, som står ved siden av meg i både gode og onde dager. May Sissel er en støtte i stormen, sollyset i den grå novemberdagen, vennlig, hjelpsom, morsom, vis, dyktig, snill, og veldig vakker. Hun er tryggheten min når alt vakler. Jeg gleder meg over hver eneste dag vi får sammen.

Hun har gitt meg to barn: en datter og en sønn, som vi begge er veldig glad i. De har gitt så mye glede, latter, lykke. Stolt av dem. Jeg gleder meg over at Benedicte har fått en god mann, og de har skapt sitt eget hjem.

Jeg gleder meg og takker Gud for vår trofaste Poirot, usvikelig hengivenhet. Jeg kaller vår Wheaton terrier 'konsentrert kjærlighet på fire bein'.

Jeg takker Gud for alle vennene våre, forbederne, de som står sammen med oss i tjenesten. For huset vårt, hjemmet som May Sissel skaper, med levende lys og blomster på bordet, for sengen min. For maten vi spiser.

Jeg takker Gud for Frelseren, for syndernes forlatelse, for evig liv, for Guds rause nåde. For Bibelen, for korset, blodet og oppstandelsen.

Jeg takker Herren for livet. Dette merkelige livet.

Min elskede 50 år

I dag fyller min kjære kone, May Sissel, 50 år. Hun er født i Gjerdsetbygda, en idyllisk liten bygd som ligger mellom Isfjorden og Åfarnes i Romsdal. Her er høye snøkledde fjelltopper, og et idyllisk lite vann nedenfor barndomshjemmet. Vi traff hverandre i forbindelse med at May Sissel arbeidet i en kristen barnehage på Gjøvik, og giftet oss 28. mai 1982. Vi ble sammen i 1978, og forlovet oss i 1981. På forlovelsesdagen valgte vi Salme 32,8 som det ordet vi ville bygge vårt ekteskap på. Det ordet har fulgt oss i alle år, i gode og onde dager:

"Jeg vil rettlede deg og vise deg veien du skal gå. Jeg vil gi deg råd ved mitt øye."

May Sissel er ikke bare kona mi, men også min aller beste venn. Vi trives veldig godt i hverandres selskap. Det er blitt mange turer sammen, gjennom årenes løp, både innenlands og utenlands. Vi har mange felles interesser, og ikke minst binder troen på Jesus oss sammen. Å kunne be seg igjennom ulike ting en møter i livet, gjør at det er enda lettere å holde sammen. Det er noen som har sagt at den som ber sammen, holder sammen. Jeg tror det ligger en djup hemmelighet i dette. Felles humor er også viktig, og at man kan gråte sammen. Et godt ekteskap handler ikke minst om å bli sett og bli bekreftet.

Vi er også så heldige at vi har fått to fantastiske barn sammen.

Jeg er ganske sikker på at kong Lemuel tenkte på kona mi når han skrev det 31 kapitlet i Salomos ordspråk:

"En god hustru, hvem finner henne? For langt mer enn perler er hun verd.... Det finnes mange gode kvinner, men du overgår dem alle." (Ord 31,10 og v.29)

En bedre venn, partner, livsledsager kunne jeg aldri ha fått.

I dag og i morgen feirer vi May Sissel hjemme hos svigermor, med nærmeste familie rundt oss. Senere i år har vi invitert gode venner og øvrige familie til et selskap på Gjøvik.

Gratulerer med dagen, kjære elskede kona mi!

Nå er vi 50 begge to. Det innebærer vel at det går i 100!