Historien om Solomon og Gretl, del 2

Her fortsetter historien om ukjente troshelter fra den ukjente delen av kirkehistorien. Første del ble publisert fredag 4.april.

Bildet viser vinmarkene i det sørlige Moravia, hvor disse begivenheter fant sted. Fra dagboken som Hutterianerne skrev, heter det:

4.mai kom en horde med ungarske soldater og raidet vår kommunitet i  Großschützen (Velké Leváre). De mishandlet og såret mange brødre og søstre. Noen av den så mye at de døde. Så ble de drevet over i vognene alle de som ikke hadde unnsluppet - sårede og ikke-sårede, unge og gamle - 42 personer i alt, inkludert Matthias Pühler, forvalteren, og ført bort Dette vakte stor sorg hos menighetens eldste og alle Guds barn. De som hadde flyktet inn i skogene og til borgene befant seg nå over et stort område og det var umulig å vite hvem som var døde og hvem som hadde overlevd.

Samme natten var det et raid mot kommuniteten i Brodské (hvor den kjente anabaptistiske lederen Peter Riedemann hadde levd og hvor han også døde). Selv om folkene våre befant seg i huset, forhindret Gud fienden fra å komme seg inn inntil nesten alle hadde klart å unnslippe. De invaderende tyrkerne plyndret og ødela hele stedet, to av de tre brødrene som befant seg der ble torturert på det grusomste. Den tredje ble drept da han refset dem for deres grusomheter. Flere søstre ble også forferdelig mishandlet, den ene av dem hadde født bare to tider tidligere.

5. mai hadde fienden angrepet med makt og plyndret våre kommuniteter i  Georgen (Borsky Sväty Jur), St. Johannes (Sväty Jan), Kopčany, Neusorg og Gbely, så vel som flere bondegårder og møller hvor våre folk befant seg og mange landsbyer like i nærheten.

7.mai krysset fienden elva March og gjorde sine første raid inn i Moravia. De brant ned Lanźhot og Velké Bílowice. Begge stedene ble våre kommuniteter brent ned og fullstendig ødelagt. For menigheten vår ble dette et stort tap og en stor lidelse. I Bílowice ble fire brødre stukket ned og drept.

9.mai kom fienden tilbake for andre gang, de plyndret og brant ned vår kommunitet i Stáźnice og drepte tre av våre brødre der.

27 og 28. mai trengte fienden inn i Østerrike. Like grusom som alltid. De myrdet og stjal og brant ned. Hele 24 branner kunne sees samtidig. Tre av våre brødre ved kommuniteten i Rabensburg ble drept og kuttet i biter.

(fortsettes)

Historien om Solomon og Gretl, del 1

Dette er historien om ukjente troshelter fra den ukjente delen av kirkehistorien. Den del av kirkens historie som ikke omtales i de store kirkehistoriske verkene - for de handler mest om Storkirken, ikke om de som denne kirken undertrykket.

Dette er historien om Solomon og Gretl, fortalt av Peter Hoover. Jeg har oversatt den til norsk. Vi skal til Moravia. Til 28.juni 1605 - den dagen tyrkerne kom. Dette er dagen da Solomon Böger døde.

Solomon vokste opp og lærte hvordan han skulle arbeide i møllen i en Hutterianer-koloni i Altenmark - et sted som nå kalles Stará Břeclav - i Moravia. Der giftet han seg og sommeren 1605 fikk han og hans kone, Gretl, en baby.

Hele sitt liv levde de i fred sammen med sine brødre og søstre i menigheten. De levde på det landområdet som tilhørte den snille landeieren Ladislav Velen, sønn av den velkjente Zerotin-familien, som var medlemmer av Unitas Fratrum, også kjent som De bøhmiske eller moravianske brødre.

På kartet er det med rødt merket av de mange Hutterianske koloniene som engang fantes i Den tsjekkiske republikk, Slovakia og Østerrike. Noen av dem finner vi rester av den dag i dag, som de i Sobotište og Velké Leváry, men folkene som bodde der har for lengst flyttet ut.

Ladislav Velen gjorde alt som sto i hans makt for at de 18 hutterianske koloniene som holdt til på hans landområde skulle ha det godt. Han stilte seg ofte mellom dem og de habsburgerske (romersk-katolske) myndighetene. Men når de ottomansk-tyriske hordene drønnet inn i Europa tidlig på 1600-tallet kunne han ikke forhindre at katastrofen fant sted.

En dagbok fra disse hutterianske troende fra denne tiden forteller hvordan det hele skjedde:

'Det hele begynte 3.mai når fienden gjorde et nattlig raid mot Sabatisch (Sobotište). Takket være Guds forsyn hadde våre folk klart å flykte inn i skogene, men to brødre som fremdeles befant seg i et av husene ble torturet på en grusom måte. En av dem ble både pint og brent, og fikk tungen revet ut. Så ble begge hakket til døde.

Våre folk forlot skogen, hvor de slett ikke var trygge og flyktet til borgen Branc. Tre brødre og søstre ble tatt igjen av fienden og drept, og tre andre ble tatt til fange.

(forsettes)