Ninive-fasten - fasten før Den store fasten

Som et lite forvarsel om at Den store fasten nærmer seg, gir de orientalske kirkene - syrerne, kopterne og armenerne - oss en gave: Den tre dager lange Ninive-fasten. Den inntreffer tre uker før Den store fasten før Herrens strålende påskedag.

Ved siden av selve fasten er dette en god anledning til å lese Jona-boken med sine fire kapitler. Den er absolutt verd å leses. Det er interessant å merke seg at Jesus anerkjente Jona som en profet, og taler om det som Jona forteller om som noe som faktisk har skjedd.

Ninive-fasten har aldri vært mer aktuell enn nå. Vi kan ta del i den som en solidaritetshandling med alle våre trosssøken på Ninive-sletten som har vært og fremdeles er utsatt for forfølgelse. Er det i hele tatt noen kristne igjen der?

Ninive-fasten er en såkalt "streng faste", og på samme måte som folket i Ninive gjorde bot, er dette også for oss en anledning til å bekjenne sine synder og vende om. Det er alltid aktuelt.

Ninivefasten er innledet

I går ble den såkalte Ninivefasten innledet. Det er en tre dagers faste, som har sin bakgrunn i den fasten som folket i Ninive lar utlyse i forbindelse med profetien om at byen skal ødelegges:

"Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt. Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små. Da saken kom Ninives konge for øre, stod han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet. Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann. Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei, og fra den urett som henger ved deres hender. Hvem vet? Gud kunne jo vende om og angre det. Han kunne vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne. Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem. Og han gjorde det ikke." (Jona 3,4-10)

Ninivefasten er det vi kaller en absolutt faste, til forskjell fra den normale fasten. Mens den normale fasten består i å avstå fra å spise, men ikke drikke, er den absolutte faste en faste fra både det å spise og det å drikke.

Ninivefasten er samtidig en botens faste. Den handler om å ydmyke seg for Gud, bekjenne sin og folkets synd og omvende seg til Gud. Om fasten var aktuell for den skyld Ninive hadde pådratt seg, er den ikke mindre aktuell i dag.


Se også den andre artikkelen i linken under:

http://bjornolav.blogspot.com/search/label/Ninivefasten

Mandag begynner Ninivefasten

I går avsluttet vi fasten for Norge. Mange har tatt del i denne bønn- og innvielsestiden. Det er jeg takknemlig og glad for. Snart trer vi inn i Den store fasten - den lange ferden mot den lyse Påsken. For meg har det blitt mer og mer betydningsfullt å leve med i kirkeåret. Det gir en egen rytme og farge til livet.

Tre uker før Den store fastens begynnelse inntrer i de orientalske kirkene - blant syrere, koptere og armenere - den såkalte Ninivefasten. I den økumeniske kalenderen jeg følger inntreffer den mellom mandag 1.februar og onsdag 3. februar.

Navnet Ninivefasten har den fått fra den fasten som folket i Ninive tok del i. De fastet i tre dager som en følge av at budskapet Jona formidlet fra Gud traff dem i hjertet.

For syrerne, kopterne og armenerne er dette det vi kan kalle en streng faste. De identifiserer seg med den omgivne kulturens likegyldighet for sannhet og rett. Og roper sin nød til Gud.

Mandag begynner jeg lesningen av Jona. Det ser jeg frem til. Jeg synes det er veldig interessant at Jesus taler om Jona. Noen av de skriftlære og fariseerne krevde å få et tegn fra Jesus. Da sier Han:

"En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn. For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte." (Matt 12,38-40)

Det finnes de som fnyser foraktelig av historien om Jona i hvalfiskens buk, og kaller den en myte. Jesus på sin side anerkjenner Jona som profet, og taler om det som skjedde med Jona som noe som faktisk har skjedd. Det bør vi legge oss på sinne.

Jona-boken er Kristusforkynnelse! Jesus bruker det som skjer med Jona som et bilde på sin egen død og oppstandelse. Vi får se om jeg ikke kommer tilbake med en liten smakebit fra min egen lesning av denne boken, litt senere på bloggen. Senere kommer jeg til å skrive en artikkel om Den store fasten og dens betydning for våre liv.

Frem til mandagens Ninivefaste tar til, skal jeg fryde meg nok en gang over søndagen - Kristi oppstandelsesdag.

Bildet viser en koptisk munk som bøyer seg i ærefrykt og tilbedelse av Kristus.