I går leste jeg noe fader Ottar Mikael Myrseth i Den nordisk katolske kirke skriver om advent. Jeg synes det var så beskrivende og godt sagt at jeg deler det her på bloggen:
"Kyrkjeåret er trua sin kalendar."
Etter hvert som jeg er blitt eldre har jeg lært å sette mer og mer pris på kirkeårets tekster og liturgi. På feiringene, fastene og minnedagene, på fargene og duftene. Livet kjennes mer helhetlig på denne måten. Mer riktig og sant. Nå undres jeg av og til på bakgrunnen til at enkelte tekster er valgt ut, men nettopp det at tekstene gir et slikt innblikk i Jesu liv og tjeneste, gjør slike tekstrekker verdifulle. I enkelte frikirkelige sammenhenger avhenger jo det som prekes hver søndag av hva pastoren har funnet interessant og kjenner seg ledet til. Vel, det kan også være godt og riktig, men jeg er redd det i enkelte sammenhenger blir vel heller grunt. Det finnes de predikantene som har sine kjepphester, som de rir hele tiden.
Også dette året vil jeg leve med i både årstidenes skiftninger og i kirkeårets. Dermed stifter man bekjentskap med ulike sider ved seg selv, og sin egen åndelige utvikling og modning.
