Oslo Kristne Senter har besøk av Ray Bevan fra Wales i forbindelse med det årlige Camp Meeting som pågår nå. Han støtter godt oppunder den læren som Åge Åleskjær (bildet) har forfektet de senere årene.
Ifølge Dagen/Magazinet har Bevan sagt: "Kirkene i Vesten har blitt for fordømmende, intellektuelle og religiøse. Religion krever det perfekte, men det gjør ikke nåden. Og Gud er ikke av den nervøse typen, bare se på dem han brukte i Bibelen. Peter fornektet ham da han trengte det som mest, David drepte, Noah drakk. Listen er lang, smiler Bevan."
Det finnes noen klisjeer som man stadig vender tilbake til i en del trosmenighetssammenhenger. Det ene er ordet "religion" eller "religiøst". Det er pr. definisjon stort sett alt det som ikke er det samme som de som bruker ordet. DE er ikke religiøse, det er det de andre som er.
Religiøs er man også om man ber annerledes enn dem. Eller bruker for mye tid på bibellesning, eller går for ofte på møter. I hvert fall om man går på andre møter enn de som selv arrangerer.
Jeg tror ikke Bevan har rett i sin påstand. Jeg tror han henger seg opp i en tid som en gang var, da han selv vokste opp. I dag forkynnes det ikke mye om synd i kirker og menigheter. Det forkynnes derimot veldig mye om hvordan du kan bli et bra menneske, hvordan du kan bli velsignet, få framgang, få et bedre selvbilde. Det tas ikke noe oppgjør med samboerskap, mammondyrkelse, dobbeltliv.
De siste årene har jeg sjeldent hørt noen bruke ordet synd, langt mindre snakke om omvendelse, eller et liv i forsakelse og tro.
Joda, Gud brukte disse personene Bevan henviser til. Men ikke før de var sønderknust innfor Gud. Ikke før de var kommet i syndenød og hadde omvendt seg. Ingen av dem levde heller i synd.
