Ingen vei tilbake

'A place of no return' er et begrep. Skal man være tro mot det man har sett, kommer man til et punkt hvor det ikke er mulig å kompromisse, hvor man ikke kan ta bekvemmelighetshensyn, men hvor man må våge å stå for noe. Selv om det koster.

For meg handler det om flere ting. Blant annet om Guds evige løfter til Israels land og folk. Om dem kan jeg ikke kompromisse. For meg personlig er dette blitt alvorlig. Noe samarbeide med erstatningsteologer, eller antisemitter eller antisionister, kan jeg ikke innlate meg på. Da svikter jeg Guds ord. Og for meg er Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, Guds evige, uforanderlige og autoritative og guddommelig inspirerte ord.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til en klokker i Den norske kirke. Rolf Danielsen var hans navn. Takket være ham fikk jeg en kjærlighet til Guds utvalgte folk, jødene, til Israel og det profetiske ord allerede i tidlig tenårene. Jeg ble en kristen i 1972.

Rolf Danielsen tok oss ungdommer med hjem til seg for å åpne Skriftene for oss og hjelpe oss til å se Guds plan med landet Israel og med folket, jødene. Det gjorde så sterkt inntrykk at det sitter i kroppen, den dag i dag.

Underveis har det oppstått situasjoner hvor det enkleste og mest bekvemme hadde vært å ikke tone flagg, men da hadde jeg sviktet min tro og min overbevisning.

Israelske politikere kommer og går, det er ikke dem jeg setter min lit til. Men jeg har satt min lit til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud - og det Han har gitt løfter om til Israels land og folk. For det holder til evig tid.

Om Gud skulle svikte sine løfter med hensyn til Israel, så har vi ingen garanti for at Han vil holde sine løfter til oss. Hvorfor skulle Han det? Men heldigvis - Gud er ingen løgner. Han er til å stole på. Derfor holder Hans løfter.

Jerusalems 'kongeport', 'martyrenes port' og Jesu gjenkomst

Jeg var ganske ny på troens vei - jeg ble en kristen i 1972 - da jeg for første gang hørte om Kongeporten i Jerusalem. Vi var så heldige vi som var ungdommer i Hunn kirke at vi hadde en klokker i menigheten, som var så levende interessert i de bibelske profetiene. Han het Rolf Danielsen og er nå hjemme hos Herren. Takket være ham ble jeg interessert i Israel og Guds plan med jødene allerede fra starten på troens vei.

Det var hjemme hos Rolf Danielsen vi satt benket rundt et bord og lyttet til Bibelens profetiske ord. Så spennende det var! Det var der jeg første gang fikk høre om 'Kongeporten', tempelområdets østre port, porten hvor Israels konger kom ridende gjennom, men som nå er stengt i påvente av at Messias skal komme igjen!

Det var sannsynligvis gjennom denne porten Jesus kom ridende på en eselfole på vei inn i Jerusalem.

En dag skal Herren Jesus komme tilbake og sette sine føtter på Oljeberget, og så skal Han komme ridende inn i Jerusalem, mens hele folket vil hylle Ham. Han har selv forutsagt dette: 'Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn' (Matt 23,39)

Jeg ble minnet om dette da jeg så dette vakre maleriet på Facebook. Det er malt av Arlene Prins Musselman. Maleriet viser derimot ikke 'Kongeporten', men den såkalte Stefanus-porten. Disse som er kledd i hvite klær er menighetens martyrer. Maleriet er inspirert av ordene fra Åp 6,9-11:

'Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd. De ropte med høy røst: Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden? Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennå en liten stund, til tallet på de medtjenere og søsken som skulle bli drept som dem, var fullt'.

Vi lever i slike tider som dette, da martyrenes antall stadig øker. Måtte dette bildet inspirere oss til å be for alle som lider og som dør i troen på Jesus ene og alene fordi de tror på Ham.