"Å velsigne er å si gode ord. Vi må velsigne hverandre stadig. Foreldre må velsigne sine barn, barn sine foreldre, menn sine hustruer, hustruer sine menn, venner sine venner. I vår tid, som er så full av forbannelser, må vi fylle hver plass vi kommer til med velsignelser.
Vi glemmer så lett at vi er Guds elskede barn, og vi lar verdens mange forbannelser fordunkle våre hjerter. Derfor trenger vi å minne hverandre på at vi er elsket og minne oss om at andre også er det.
Det være seg om velsignelsen gis med ord eller med gester, høytidelig eller uformelt, trenger vi å leve velsignet.
Vi fristes stadig til å tro at vi lever under en forbannelse. Du eller jeg mister en venn, blir syke, råker ut for en ulykke, utsettes for en naturkatastrofe, krig eller noe som mislykkes som kan få oss til å tro at vi er verdiløse og blir straffet. Denne fristelsen til å tro at livet er fullt av forbannelser blir enda større når media hver dag mater oss med skildringer av menneskelig nød.
Jesus kom for å velsigne oss, ikke for å forbanne oss.
Men vi må velge om vi vil ta imot Hans velsignelse og gi den til andre. Velsignelser og forbannelser står alltid foran oss. Vi har frihet til å velge. Gud sier: Velg velsignelsene!"
Henri Nouwen i boken "Bread for the Journey". Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
"Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere." (Jak 5,1-6)
