Motgift mot kristne klisjeer, del 5

Her er femte og siste del av artikkelen til Christian Piatt om kristne klisjeer:

9. Din egen kjærlighet
Vi kristne liker å si: 'Gud elsker deg!' eller: 'Jesus elsker deg!' Men for noen som ikke er så sikker på om de tror, eller som er blitt djupt såret av noen som tror, oppleves dette som noe veldig overfladisk. Hvorfor ikke si: 'Jeg elsker deg!' Det er risikofylt, men hvis du virkelig ikke mener det, ikke si det! Men om du følger stegene i de punktene vi allerede har gått igjennom, burde det ikke være vanskelig å finne en liten flik av Kristi kjærlighet slik at du kan elske andre. Kanskje du kunne si: 'Du er elsket', i stedet for å overlate alt til Gud eller Jesus? Hvis vi er Kristi kropp i verden i dag, så inkluderer det også hjertet. Om vi bare hadde vært like flinke til å Kristi hjerte, som vi var Hans munn!

10. Vær sikker på at livet ditt gjenspeiler troen din
Et av ordene jeg oftest hører for å beskrive kristne er 'hykler'! Det er en årsak til dette. En løsning er å slutte å gi lovnader som du ikke lever opp til. En annen er å slutte å forestille seg. Mennesker siterer Frans av Assisi: 'Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord'. Om han faktisk har sagt det, eller ikke, gjenstår dette faktum: Om vi virkelig levde det livet som vi finner åpenbart i evangeliene, ville det ikke være mange behovene for å bruke ord for å forklare hva vi tror.

Motgift mot kristne klisjeer, del 4

Her er fjerde og nest siste del av artikkelen til Christian Piatt om kristne klisjeer:

7. Vær åpen for at du kan ta feil: Alle som forteller meg at troen deres ikke har utviklet seg over tid til noe annet enn når de begynte å tro, gjør meg virkelig nervøs. For noen innebærer dette en fordjupning (eller forsterkning) av allerede eksisterende overbevisning, men for andre, er det en uendelig prosess av vekst, beskjæring og ting som legges til. Tenk på disiplene; hadde de alltid rett? Forandret ikke de sin forståelse av hva de trodde? Selvsagt. Så hvorfor tror vi at det er annerledes for oss? Vi skulle også være åpne for muligheten for at de vi er sammen med har noe å lære oss, og at vi kan ære dem for deres visdom, uansett hvor den skulle komme fra. Kristen eller ikke - hver person er unik og har sin historie å fortelle, fordi ingen i hele verden har levd deres liv, bortsett fra dem selv. Tillat deg selv å bli berørt og forandret gjennom deres erfaringer.

8. Be om unnskyldning
Jeg har funnet ut at enkelte ganger er det slik at det folk er en enkel unnskyldning fra kristne som har påført dem smerte. Det kan være at du personlig ikke har gjort noe mot denne personen, men hvis du er kristen, så representerer du for denne personen hele kristenheten. Det dreper deg ikke om du om du sier: 'Jeg er lei meg for at du ble skjøvet til side, at du opplevde at du var mindre verd, dømt, fordømt, nektet rettigheter i navnet til den tro jeg har'. Sett navn på det som er gjort galt, anerkjenn det at vedkommende er blitt såret, så kan du legge merke til det som skjer. Min erfaring er at i de fleste tilfeller, felles tårer, når slike unnskyldninger kommer, man omfavner hverandre og tilgir.

(fortsettes)

Motgift mot kristne klisjeer, del 3

Her er tredje del av artikkelen til Christian Piatt om kristne klisjeer:

5. Kvalitet over kvantitet:
Vi har en lei vane som vi kan kalle 'overfladisk kristendom'. Enten det dreier seg om en kort misjonstur, dør-til-dør-evangelisering, eller et raskt håndtrykk etter gudstjenesten søndag, har vi en stygg vane av å strø ut troen vår som om den er en slags garnityr i stedet for at den er selve hjertet i hvem vi er. Jeg har sagt dette før, men sier det igjen: Invester i mennesker! Det er hardt arbeid, men det er virkelig kjernen i det hele når vi har det rette perspekivet på tingene.

6. Del generøst av deg selv
Dette betyr ikke at du deler et ferdigpakket vitnesbyrd om deg selv som du har fortalt om igjen og om igjen, slipper noen få mynter ned i kollektkurven eller i pappkruset til en fattig stakkar. Det betyr å ta en følelsesmessig risiko, gjøre seg selv sårbare overfor andre på måter som vil gjøre dem komfortable til å åpne seg for oss og være sårbare. Måten vi møter mennesker på i evangeliseringsøyemed viser et misvisende forhold til makt, og med oss på den gale siden av skalaen: 'Vi kjenner sannheten; ikke du! Vi er frelst; ikke du! Og vi er her for å redde deg!' Men disippelskap er livslangt og er en gjensidig investering. Og hvorfor skulle vi forvente at noen vil investere i oss eller i det vi tror på om ikke vi er villig til først å ta en sjanse med dem?

(fortsettes)

Motgift mot kristne klisjeer, del 2

Her er andre del av artikkelen til Christian Piatt om kristne klisjeer:

3. Se deg selv i den 'andre'
Et eller annet sted langs veien, handler vårt forsøk på å nå ut mer om en personlig samtale, enn om empati og medfølelse. En av de største 'turn offs' jeg hører om kristne er når jeg ser hvordan vi forsøker å gjøre folk lik oss selv. Men Jesus selv ble grepet, berørt av - ja forandret av menneskene Han møtte. Og for at vi ikke skal glemme det: Misjonsbefalingen handler ikke om å omvende folk til kristendommen. Den handler om å elske med alt hva du har og med alt hva du er. En del av det å elske andre handler om å forstå hva den andre ønsker og trenger, ikke bare om å gi dem det du tror de ønsker eller trenger.

4. Be
Det høres jo selvsagt ut, men jeg tror det trengs å nevnes. Legg merke til at jeg sier ikke at vi skal si til folk 'at jeg ber for deg'. Jeg hører fra alt for mange at et slikt uttrykk blir brukt passivt aggresivt overfor dem du forestiller deg er i vanskeligheter og trenger hjelp. Hvis du virkelig tror bønn hjelper, så be! Og dette trenger ikke å være en form for et pietistisk rituale, med bøyde knær, lukkede øyne, bøyd hode og hendene foldet sammen. Hvis det gjør at du føler deg nærmere Gud, så er det fint, men det er jo ikke snakk om en forestilling. Det finnes ikke noe rett eller galt når det gjelder det å be. Jeg tror det mer handler om å legge merke til, om å anerkjenne det Guddommelige i alt det skapte og i hverandre, og merke seg sønderbruttheten i verden og respondere på det behovet. Det er dette det handler om når vi gjør hele livet vårt til en bønn.

Motgift mot kristne klisjeer, del 1

Forfatteren, taleren, redaktøren og kunstneren Christian Piatt (bildet) har lansert en motgift mot kristne klisjeer, som jeg synes er så tankevekkende og bra at jeg har valgt å oversette dem:

1. Lytt mer; snakk mindre
Ja, vi leser om tider i evangeliene når Jesus preket, men mesteparten av tiden, da Han mye mindre enn det folk forventet. Han lyttet først, og når Han responderte på problemer eller spørsmål, lot Han det ofte være plass i sitt svar slik at de som lyttet kunne kjempe med det Han sa og komme frem til sin egen forståelse. Vi kristne liker ikke å gi opp en slik kontroll. Vi ønsker at den andre skal få tak på det vi ønsker at han skal få. Men om vi noensinne skal komme forbi den svært utbredte oppfatningen at vi er en gjeng tonedøve pratmakere, trenger vi å holde munn og bli mer oppmerksomme.

2. Slutt med å ordne opp i alle ting
Kristne hater løse tråder. Vi ønsker å avslutte en hver samtale med smilende ansikter og forsikringer om at alt skal bli bra. Men slik er ikke alltid virkeligheten, og noen ganger trenger folk å sørge, kjempe og reflektere i stedet for å føle seg bedre og gå videre. Selv om du må ha lært noe annet på et evangeliseringskurs handler ikke det å være kristen alltid om å ha svarene på alt på rede hånd. Det kan hende folk spør etter svar, men det vi alle søker etter, som stikker djupere enn vår søken etter svar, er fred. Noen ganger tar det tid.

(fortsettes)