Gud som veveren

Et gudsbilde som harmonerer med det stadiet av livet hvor jeg befinner meg i for tiden, er det vakre bildet av Gud som veveren, som vever sammen både de gode øyeblikkene og de dårlige øyeblikkene i livene våre, for å skape en vakker billedvev. Men på denne siden av evigheten kan vi ikke se den ferdige vakre billedvev som Gud arbeider med å skape på våre vegne. 

Men siden vi er skapt i Guds bilde, er vi også vevere. Da tenker jeg på noe Martin Lönnebo, skrev for flere år siden:

Salige er de vevere som søker åndens skjønnhet, de skal bli lette som sommerfugler.

Salige  er de vevere som følger sin innerste lengsel, de vever sine egne vinger.

Salige er de  vevere som følger sin ytterste lengsel, de vever vinger for mange.

Salige er nådens mennesker, de lyser i mørket.

Salige er det udelte hjertets helgener, de skal se Gud.

Så langt biskop Martin.

Det kommer en dag da Jes 38,12 vil gå i oppfyllelse i mitt og i alles liv: "Min bolig blir rykket opp og ført bort fra meg som en gjeters telt. Jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han meg av..."

Da blir skyttelen stille, og Den Store Veveren, kan rulle teppet mitt ut og si meg hva Han ville med mitt liv.

Veveren - en bønn

Det er du som er veveren, Herre. Tråder med ulike farger danner mønsteret i mesterstykket ditt - som er livet mitt - og skyttelen din er ikke stille før teppet er ferdig, og kan skjæres av. Den går frem og tilbake mellom varptrådene i renningen.                             
Trådene velger du fra ulike faser av livet du har gitt meg. Både mørke og lyse.

Underlig nok, Herre, er trådene du velger deg da livet sto stille og var mest slitsomt -                    de mest fargerike.

Da slo du hardt og bestemt med skyttelen -
- ikke forstår jeg at det var disse trådene
som var de som gav farge til livet mitt.

Jeg tenker på deg, Veveren og vevstykket ditt
der jeg sitter inntullet med ullteppet rundt meg
og kjenner varmen.

Da tenker jeg ar du ikke bare er Veveren
men også teppet
som dekker meg.

Herre, hos Deg finner jeg nattely
for sjela mi.

Gjøvik en kald desemberdag før jul i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)