Jeg har begynt på et studium av de ulike navnene som brukes om Gud i Den Hellige Skrift, i den hensikt å bruke disse navnene i min bønn. Jeg vil med andre ord be over Guds navn. Fordi det norske språket er så fattig, går vi glipp av så mye når leser Bibelen. Å studere Guds mange navn er derfor veldig fascinerende, fordi vi gjennom disse navnene også stifter bekjentskap med Hans karakter og personlighet.
Det første navnet jeg stanser ved er Elohim. Det hebraiske navnet for Gud. Vi møter det allerede i Bibelens første setning. Navnet er brukt mer enn 2500, og i flertall. Ikke for å indikere at vi tror på flere guder, men for å beskrive det majestetiske ved den ene sanne Gud. I dette navnet ser vi også den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi finner ordet Elohim 32 ganger bare i det første kapitlet av 1.Mosebok.
Når vi ber til Elohim, så husker vi at Han er den som begynte det hele. Vi ber til Han som skapte himmel og jord, Han som skilte lyset fra mørket, vannet fra det tørre land, natt fra dag. I dette eldgamle navnet på Gud, ser vi Guds skapende kraft og Hans autoritet og allmakt. Jeg finner det veldig interessant at det er dette navnet på Gud, som Jesus bruker i sin kamp og lidelse på korset. Omkring den niende time på dagen, da det var blitt mørke over hele landet, roper Jesus ut med med høy røst: "Eli, Eli, lamà sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" (Matt 27,45)
Jesus bruker altså det eldste navnet på Gud, sin Far, når Hans verk på korset skal fullføres. Han som nå skal vende tilbake til begynnelsen, eller fra tiden før begynnelsen på denne verden, evighetens verden, Han henvender seg nå til Elohim, fra Ham som alt begynner med. Det andre jeg i denne sammenhengen finner betydningsfullt er at Jesus bruker navnet Elohim når Han selv er i denne forferdelige lidelse og angst, som korsdøden innebar. Da kan jeg også påkalle Elohim når jeg er syk, plaget og ikke har det bra.
Men i dag vil jeg konsentrere meg om Elohim, Han som skapte himmel og jord. Etter å ha gjort ferdig søndagens preken, så skal jeg ta med Poirot ut i skogen og så skal vi gå til et av mine bønnesteder og så skal jeg be ut Salme 8 høyt:
"Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden, Du som har satt Din herlighet over himmelen. Av munnen på spedbarn og diebarn har Du reist et forsvarsverk, for Dine fienders skyld, så Du kan ødelegge fienden og hevneren. Når jeg ser Din himmel, Dine fingres verk, månen og stjernene som Du har satt der, hva er da mennsket, at Du skulle minnes ham, og menneskesønnen, at Du skulle se til ham? For Du har gjort ham lite ringere enn Gud, og med herlighet og ære har Du kronet ham. Du satte ham til å være herre over Dine henders verk. Du har lagt alle ting under Hans føtter, alt småfe og storfe, selv de ville dyr på marken, fuglene i lufte og fiskene i havet, alt som rører seg på havets stier. Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden."
9 kommentarer:
Men er Elohim Guds navn, eller en gennerell gudsbetegnelse?
Grunnen til at jeg spør er at man finner Elohim i både entall og flertall.
Elohim brukes i Bibelen både om Gud, og andre (fremmede\falske) guder.
Det er vel også slik at Elohim ble brukt siden man av æresfrykt ikke ønsket å skrive YHWH i likhet med bla. adonai (herre), og hashem(navnet).
Mvh.
Lars
Som du sikkert har skjønt så gjør jeg her en innvelding mot synet om at bruken av Elohim i flertall i alle tilfellene er snakk om majestetisk flertallsform.
Ifølge litteraturen som er å finne fra fagfolk rundt dette ser vi at elohim også brukes om fremmede guder, eller "guder" gennerelt.
De andre navnene som begynnes med "el" (gud) som er slik jeg ser det ikke direkte navn på Gud, men beskrivelser av Gud, og hans karakter.
Altså på Norsk noe lignende "Guden som er...", ellers så har man F. eks "Adonai YHWH sebaot" som på Norsk blir noe lignende "Herre, hærskarenes YHWH".
Da har jeg forandret ordstillingen for at det skal fungere på Norsk.
Ellers kan det være interessant å studere forskjellige teorier rundt det navnet Gud selv ga, YHWH ettersom at hva det virkelig betyr fortsatt ikke er noe vi vet med full sikkerhet.
Det kan alikevel spørres om det er et navn, eller en henvisning til Guds trancendens, hellighet og storhet langt forbi hva mennesker kan forstå eller avgrense til navn, og begreper.
Mvh.
Lars
Herren av hærskarene YHWH var vel en bedre oversettelse når jeg tenker meg om.
Det bør også nevnes at min kjenneskap til hebraisk er fragmentarisk, og jeg har ingen faglig utdannelse som går direkte på hebraisk.
Mvh.
Lars
Det hebraiske ordet "Elohim" er unikt i hebraisk tenkning. Det fremkommer kun på hebraisk, og ikke i noe annet gammelt semittisk språk. Derfor er jeg skeptisk til disse teoriene om at ordet er lånt fra andre sammenhenger. Disse teoriene ble presentert for meg i mine teologiske studier i Sverige i hine hårde dager, men i de senere år er jeg blitt mer skeptisk til holdbarheten av dem. Særlig i møte med mine messiansk jødiske venner, som både leser Skriften på hebraisk, og som har studert betydningen av disse ordene i det opprinnelige miljøet, nemlig det semittiske. Ordet "Elohim" er flertall av El, muligens Eloah,og er det første ordet som brukes om Gud i 1.Mos.1,1: "I begynnelsen skapte Gud (Elohim)..."
Dette maskuline flertallsordet betyr ikke "guder" når det refererer til Israels sanne Gud, siden navnet hovedsaklig er brukt i entall verb form eller med adjektiver og pronomener i entall. Flertallsbruken her henviser her nettopp til treenigheten.
Jeg synes det er veldig interessant å se på hvordan våre jødiske venner leser Guds ord. Våre røtter er jo tross alt jødiske. Det tradisjonelle jødiske synspunktet er at Elohim er navnet på Gud som skaper og dommer av universet, jfr 1.Mos 1,1-2,4. I den andre skapelsesberetningen, 1.Mos 2,4b flg, så er Guds navn åpenbart som det hellige YHVH, fra det semittiske rotordet for "å være", og uttrykker Guds nærhet til menneskene. "Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han (YHVH) blåste livets ånde inn i hans nesebor." (1.Mos 2,7)
Elohim kombineres med andre ord for å sørge for å gi oss tilleggsbeskrivelser av Guds vesen og karakter.
Elohim er selve grunnordet. Det er altså her et flertallsord, og flertall av El, som betyr "den sterke". Så kan man altså "legge til" andre ord, for å gi disse beskrivelsene av hvem Gud er. Eksempler på dette er:
Ben Elohim: Guds Sønn, jfr Matt 16,16;Matt 26,23 og Joh.6,69.
Elohai: Min Gud.
Elohei Avraham, elohei Yitschak, elohei Ya'akov, jfr 2.Mos 3,15.
Elohei Ma'uzzi, Gud min styrke, jfr 2.Sam 22,33
Elohei Kedem, Gud den evige, jfr 5.Mos.33,27
Eloheynu, vår Gud, jfr 2.Mos.3,18
med mange flere.
Jeg tror det har en spesiell betydning at Jesus benyttet denne formen for Guds navn, når Han ropte ut de ordene jeg har referert til, på korset.
Jeg kommer tilbake til andre navn som er brukt om Gud i Den Hellige Skrift, i dagene som kommer. Hovedhensikten for min egen del med å gjøre dette, er å bruke disse navnene som en hjelp når jeg ber, til se noe av storheten i Guds karakter og personlighet.
Du verden, dette var intressant. Vær så snill å gjør flere dypdykk i den hebraiske Bibelen, slik at vi kan få større innsikt i hva Ordet sier. Takk.
Hei, Bjørn Olav. Dette med Guds namn er eit emne som har opptatt meg ein heil del. Fyrst og framst har Guds egennavn opptatt meg, som er Yahweh (fyrste del uttalast som såkalt teofratiske navn, som Netan-Yahu, legg til ein ei- eller eh-lyd og du får Yahue eller Yahuei). Eg håpar og reknar med at du kjem til dette namnet etter kanskje å ha tatt for deg ein del av dei beskrivande titlane og namna som Yahweh får i GT. Yahweh er det namnet som utan samanlikning er det mest bruke namnet på Gud i Bibelen, ja, det mest brukte namnet i det heile tatt, med meir enn 6800 forekomstar.
Då det fyrst gjekk opp for meg at det var dette namnet alle dei store trusheltane i Hebrearbrevet 11 nytta om vår far i himmelen, samt Jesus og disiplane - vart det faktisk til anfektelse for meg at me heidningekristne i staden for nyttar ulike substitutt for namnet hans. Ordet 'Gud' som er det mest brukte, har eit gamalt norrønt opphav.
For tre år sidan skreiv eg difor denne kronikken i ei kristen avis: http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=4622
Spørsmåla eg stilte i denne kronikken har eg enno ikkje fått noko godt svar på, så eg hadde vore kjempetakksam viss du som er bibellærd, kunne ta for deg nokre av dei spørsmåla i dine komande innlegg om Guds namn.
Takk for innspillet ditt Øystein, som jeg finner meget interessant. Jeg kommer tilbake til det, når jeg skriver om navnet Yahweh. Artikkelen din i Norge idag finner jeg så interessant, at jeg gjerne vil publisere den på bloggen her, om du tillater det
Dette er så godt og interessant å lese... Under en gudstjeneste nylig fikk jeg et sterkt indre syn, der navnet Elohim sto der så klart. Kjente jeg ble så slått ut... Det gjorde noe med meg! Guds nærvær var så sterkt og jeg kjente en ærefrykt og beundring. Dette høres kanskje veldig "åndelig" ut.. Men jeg klarer ikke formulere det anderledes. Jeg kjente sterkt på at Gud blir gjort så liten. Han er jo så ufattelig stor.... Jeg bar på en tung nød for en mann i fellesskapet som er veldig syk... I dette kom også navnet Elohim opp! Og igjen kom denne overveldende følelsen av Guds storhet! Jeg søker nå å finne ut hva dette navnet innebærer... Gud prøver å si noe!! Kjenner også på dette med å be ut navnene Gud har!! Utrolig å lese det du skriver, da det bekrefter det jeg kjenner på uten at jeg har kunnskapen om det! Tror det ligger nøkler skjult i å studere Guds navn og anvende dem i bønn!!
Takker for deg!!
Legg inn en kommentar