Fra undervisningen om kontemplasjon, del 1

Her følger, på oppfordring fra Karin, utdrag fra undervisningen min på Johannesgården med tema: "Kontemplasjon": Det finnes ulike måter å be på. Bibelen gir eksempler på mange. Vi snakker gjerne om bønnens tre klassiske stadier:

1. For det første finnes det vokal bønn. Det er bønn hvor vi bruker våre lepper, hvor betoningen ligger på ordene. Ordene vi bruker kan være frie og spontane, men de kan også være formulerte, som i Fadervår.

2. For det andre finnes det en meditativ bønn. Det er en bønn hvor leppene er stille, men hvor sinnet vårt er aktivt. Vårt sinn ser bilder, vi kan gruble, fundere og tenke på Gud. Tanken forsøker å forstå og søke innsikt. I meditasjonen kan vi, som f.eks ved den såkalte Jesusmeditasjonen, ta et avsnitt fra evangeliene, og selve "klyve inn" i hendelsen og bli en del av den.

3. Sist, men ikke minst finnes det en kontemplativ bønn. Den er mer hjertets, eller beskuelsens bønn. Mer enn noe annet handler kontemplativ bønn om nærhet med Gud. Den handler om å avsette regelmessig tid, i den hensikt å møte Herren og være sammen med Ham. Vi snakker her om noe langt mer enn en "daglig stille stund". Kontemplativ bønn har med tid, tålmodighet, disiplin og omsorgsfull kultivering å gjøre - ikke fordi Gud er unnvikende eller fraværende, men fordi vi har med oss så mye håndbaggasje, som vi å sette fra oss og slippe taket i.

En ordbok vil hjelpe oss til bedre å forstå dette ordet. Der fremgår det at ordet kontemplasjon betyr "å stirre eller tenke på noe intenst", "studere", "betrakte, "kaste lys over." Vi finner en definisjon i 1.Joh 1,1: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord." Kontemplasjon handler om å dvele ved noe, beskue, skue.

La oss slå fast med det samme: Kristen kontemplasjon handler ikke om en teknikk. Kristen kontemplasjon handler om guddommelig kjærlighet mellom Gud og et menneske, det handler om en personlig relasjon med Gyd, og det handler om et frivillig ønske om å komme i kontakt med vår egen ånd, sjel og kropp. Kontemplativ bønn fokuserer på å overgi seg til Gud, og la Gud gjøre det bare Gud kan. Uansett hvor mange ordforklaringer vi kan gi på hva kontemplasjon er, så handler dette først og fremst om å gjøre seg erfaringer med Gud.

"Vi er blitt som gamle sko," sa en av kirkefedrene, Klemens av Aleksandria, og la til: "helt utslitte, unntatt tungen." Og Isak Syreren, hvis ord jeg stadig vender tilbake til, skrev en gang: "Hver og en av oss som har glede i mange ord er innvendig tomme, uansett om han har mye å si som det er verd å beundre." Den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson sa det slik: "Den som har mye å si om seg selv, har ennå ikke sett Gud."

Kontemplative mennesker er mennesker hvis hjerte er helt overveldet, og fanget av Herren Jesus. Det er menensker som er himmelvendte i en slik grad, at de setter djupe spor etter seg på jorda. I deres liv kan en tydelig se avtrykk etter Gud.

(fortsettes)