Når kristne blir jøder, del 3

Det er på tide å lese Galaterbrevet igjen! Galaterbrevet er jo selve frihetens brev, som går kraftig i rette med de som lærte at enkelte gammeltestamentlige lover fremdeles er bindende for kristne. Brevet er svært tidsaktuelt fordi det nå dukker opp mennesker som hevder at troen ikke er nok, man må holde Toraen også. Det hevdet også de såkalte judaistene da Paulus skrev dette brevet. De benektet ikke at det var nødvendig å tro på Jesus, men de insisterte på at det ikke var tilstrekkelig. I går tolket jeg en messiansk jøde, som med styrke sa nettopp dette. Apostelen Paulus begynner sitt brev til forsamlingene i Galatia-området med at han forundrer seg over "at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annerledes evangelium." (Gal 1,6) Apostelen beskylder de kristne forsamlingene i Galatia for å være "religiøse værhaner, åndelige dessertører. De vender seg bort fra ham som har kalt dem ved Kristi nåde og tar imot et annet evangelium." (John Stott: Galaterbrevet. Lunde forlag 1995, side 20) Det sanne evangeliet, som Paulus her sikter til, er det Paulus i Apgj 20,24 kaller: "Guds nådes evangelium." Dette er De gode nyhetene om at Gud som er nådig, rettferdig og hellig, tar imot syndere som ikke har fortjent det. I Sin nåde gav Han oss Sin Sønn for at Han skulle dø for oss. Det er bare av nåde at Han kaller oss, og så rettferdiggjør oss, når vi tar imot Ham som vår Frelser. "Men alt dette er av Gud," skriver apostelen Paulus i 2.Kor 5,18. Dette betyr at alt er av nåde. Det er nåde pluss ingenting!


Men de troende i Galatia, som en gang hadde tatt imot dette nådens evangelium, vendte seg nå til et annet evangelium - et gjerningenes evangelium. "De falske lærerne var øyensynlig 'judaister', hvis 'evangelium' summeres i Apgj 15,1: 'Hvis dere ikke blir omskråret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.' De benektet ikke at man må tro på Jesus for å bli frelst, men de la vekt på at de også måtte bli omskåret og holde loven. Med andre ord, de måtte la Moses fullføre det Kristus begynte. Eller, rettere sagt, du må selv fullføre, ved din lydighet mot loven, det Kristus har begynt. Du må legge dine gjerninger til Kristi gjerning. Du må fullføre Kristi ufullførte gjerning." (John Stott: Galaterbrevet, side 20)


Dette er det Paulus kaller et annet evangelium. De vender seg bort fra det sanne.
Og grunnen til at dette skjer, er at det er noen som forvirrer galaterne! (v.7b) Apostelen sier rett ut at disse som forvirrer galaterne, de "forvrenger Kristi evangelium." Det greske verbet som er oversatt "forvirre" (tarasso) betyr å "riste" eller "agitere". De kristne forsamlingene i Galatia hadde kommet i en utrolig situasjon. På den ene siden dreier det seg om en intelektuell forvirring, og på den andre siden en kjempende fraksjon. "Det er ganske interessant at apostelmøtet i Jerusalem, som muligens fant sted like etter at Paulus hadde skrevet dette brevet, brukte det samme ordet i brevet til menighetene: 'Ettersom vi har hørt at noen som dro ut fra oss har forvirret dere med ord, gjort deres sjeler urolige og sagt: Dere må bli omskåret og holde loven...' (Apgj 15,24) Forvirringen skyldes falsk lære. Judaistene prøvde å 'forderve' eller 'forvrenge' evangeliet. De propaganderte for det som J.B. Philipps kaller 'en parodi på Kristi evangelium'. Faktum er at det greske ordet (metastrepsai) er enda sterkere. Det kan oversettes 'å reversere'. I dette tilfellet fordervet de ikke bare evangeliet, de reverserte det, vendte det bak fram og opp ned. Man kan ikke modifisere eller supplere evangeliet uten at man radikalt endrer dets karakter." (John Stott: Galaterbrevet, side 21-22)


Den kristne forsamlingens største problem er ikke motstanden og latteliggjøringen utenfra, men de som kommer innenfra og forsøker å endre evangeliet. Dette er også alvoret i det som skjer i enkelte sammenhenger i dag, hvor man forsøker å legge noe til evangeliet. Og da, som nå, er det altså Toraen det dreier seg om. Det er, for disse menneskene, ikke nok med det rene og enkle evangeliet, men vi må gå med dusker på klærne, slutte å kalle Jesus for Jesus, men bruke Hans hebraiske navn, Yeshua, for hvis ikke hører Han ikke på oss, vi må ikke spise reker eller svinekjøtt, vi må feire alle de jødiske høytidene og slutte å feire de kristne, for de er hedenske. Og vi må forlate våre forsamlinger, og slutte oss sammen i nye som underviser i Toraen. Det er dette Paulus advarer så sterkt imot i Galaterbrevet.
Og den samme Paulus er krystallklar i sin sterke advarsel i brevet til forsamlingen i Kolossæ:


"La ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabatter, som bare er en skygge av de kommende ting, da kroppen tilhører Kristus. La ingen lure fra dere seiersprisen ved at han har sin lyst i ydmykhet og tilbedelse av engler og trenger seg inn i de ting som han ikke har sett, og som til ingen nytte blåser seg opp over kjødelige ting, og ikke holder fast ved Hodet. Fra Ham får hele kroppen næring og blir knyttet sammen ved ledd og sener. Det vokser den vekst som er fra Gud. Hvis dere da altså døde med Kristus fra verdens makter, hvorfor vil dere da, som om dere lever i verden, underordne dere slike regler som: Rør ikke, smak ikke, ta ikke? - eller menneskers bud og lærdommer. Dette angår jo ting som er til for å gå i oppløsning ved bruken. Slik har nok ord for seg for å være visdom med sin selvvalgte gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandling av kroppen. Men de er ikke av noen verdi til å stå imot kroppens lyster." (Kol 2,16-23)


La oss legge oss advarselen på sinne: Vi kan miste seiersprisen!
Bildet er Rembrandts maleri av apostelen Paulus