Den ortodokse kirkes syn på frelsen, del 5

"Forestillingen om fortjeneste er fremmed for den østlige tradisjonen," skriver Vladimir Lossky, kanskje den fremste ortodokse teologen i moderne tid i boken "The Mystical Theology of the Eastern Church.

Likevel hevder Den ortodokse kirke at "menneskets frie vilje er en nødvendig betingelse", men det betyr likevel ikke at frelsen er noe mennesket gjør seg fortjent til. For en ortodoks kristen forblir frelsen alltid Guds frie gave. Det er viktig å merke seg dette fordi enkelte mener at østlig ortodoks kristen tro er 'gjerningskristendom'. Slik ser ikke Den ortodokse kirke selv på dette. Den hevder at frelsen er Guds gave alene.

Den hellige Johannes av Chrystomos (d.407) sier det slik: "For oss er det aldri mulig å fullføre noe godt med mindre vi får hjelp ovenfra."

Den ortodokse kirke hevder også at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, slik apostelen Paulus skriver i 1.Tim 2,4.

Men hvordan blir så mennesker frelst? Biskop Kallistos Ware skriver:

"For det første må en frelseslære utlegges ved hjelp av personlig uttrykk. Vi blir frelst gjennom tro og tro er ikke en hypotese, men et personlig forhold. Den innebærer ikke at vi gir vår tilslutning til bestemte påstander om Kristus, men at vi har direkte tiltro til Kristus selv.... Den frelsende sannhet består ikke i en samling av ideer, men i en levende person... Spørsmålet 'Hvordan blir jeg frelst?' kan derfor omformes til spørsmålet: Hvem er frelseren? ... Frelse er ikke en teori, ikke en ideologi. men dette unge barnet som Simeon ser umiddelbart foran seg."

Den ortodokse kirke hevder derfor bestemt at man blir frelst ved å ta imot gaven, som er Kristus.

Den ortodokse kirke er viden kjent for sin sterke understrekning av Jesu Kristi oppstandelse. Mens man i Vestkirken ofte ser krusifikser, så er det mer sjeldne i Den ortodokse kirke. Korset fremstilles som regel tomt, uten Kristus hengende der.

"En frelsesteologi som konsentrerer seg snevert om korset på bekostning av oppstandelsen, er ubalansert slik ortodoksien ser det," skriver Ware.

Derfor er Den ortodokse kirke kjent som "Oppstandelseskirken", og alle gudstjenester som feires er en understrekning av at Kristus har oppstått fra de døde. Oppstandelsesgleden er derfor stor i ortodoks teologi.

(fortsettes)

Billedtekst: Katedralen i Kazan.