Det brutte brødet konstituerer kirken

I den frikirklige bevegelsen som jeg har mine røtter i har et sterkt engasjement vært en forutsetning. Det har ført til at vi mange ganger, og altfor ofte, har håndtert "svakhet" dårlig. Fellesskapet vårt har ofte blitt konstituert av en sterk tro, forkynnelse og handlingskraft og en virksomhet som skal drives.

Ofte etterlater vi oss slitne mennesker.

For meg er det blitt mer og mer klart som årene går, at det som konstituerer kirken er det brutte brødet. Det brutte brødet symboliserer Guds svakhet, sårbarheten. Med ordene til apostelen Paulus: "Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp. For vi har alle del i det ene brød." (1.Kor 10,16-17)

Derfor blir nattverdfeiringen så sentral. Den hjelper oss til å forstå det som binder oss sammen. En gudstjeneste uten Herrens måltid kjennes mer og mer fremmed.

Kristi kropp er en, men består av mange deler. Sårbarheten er en del av skaperverket. De ulike delene bindes sammen i Kristus.