Årsordet for 2018: Jeg er i Herrens hender

Hvert år velger jeg et årsord som skal gjelde for hele året. Jeg ønsker at dette ordet skal være retningsgivende for meg. Et ord jeg forsøker å leve ut i praksis, og som dermed kan bli en del av mitt kroppslige, sjelelige og åndelige liv.

For 2018 er dette ordet Salme 31,6:

"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud."

Jeg kan ikke være noe sikrere sted enn i Guds hender. Om Guds hender, sier Jesus:

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett." (Joh 10,27-30)

Så i 2018 skal jeg øve meg i dette:

* Være et lite barn i Guds hender
* Lytte til Herrens røst

Jeg skriver øve fordi livet så langt har lært meg at jeg stadig må overgi meg i Guds hender - om man skal leve i Guds vilje med sitt liv. Det er ingen engangs hendelse, og så har man gjort det. Og så skriver jeg øve fordi det å være barn for en som er voksen er ikke alltid like lett. Vi vil jo gjerne gjøre tingene selv, og så tror vi at vi kan så mye!

Som barn kan jeg også få være redd. Med det mener jeg at jeg ikke skal spille skuespill og tro at ikke hele livet - med alle dets følelser - kan leves. Når jeg blir redd skal jeg i 2018 krype opp på Pappas fang. Med mine sykdommer kan man bli redd. Jeg har funnet ut at det er helt lovlig, også som et Guds barn.

Og så skal jeg øve meg i å leke! Barn leker helt naturlig. En som er voksen må gjerne lære seg det på nytt. Jeg vil glede og fryde meg for Guds ansikt dette året.

2018 er for meg overgivelsens år og barnets år. 

Det blir spennende.