lørdag, januar 27, 2018

Et par innrømmelser

Jeg innrømmer det: jeg ber tidebønner! Og jeg har gjort det i flere år. Flere ganger om dagen.

Så er katta sluppet ut av sekken!

Det blir nemlig gjort et stort nummer på sosiale medier at jeg holder på med på å be tidebønner, og at det er noe katolskt og helt forferdelig.

Jeg skal komme med en innrømmelse til - hold deg fast! Jeg har bedt tidebønner i Filadelfiakirken i Oslo! Akkuart - den menigheten som ble grunnlagt av selveste Thomas Ball Barratt! Der har de til og med hatt med seg en katolsk prest som har lært dem å synge tidebønnene! Ja, det er helt sant. I Filadelfiakirken. Er det noe rart at forfallet er stort.

Jeg vet ikke om jeg le eller gråte. Begge deler passer i grunnen.

Hva er tidebønner for noe?

Det er å be Guds ord!

Slik jødene gjorde, slik apostlene fortsatte å gjøre. Du husker sikkert historien om Peter og Johannes som gikk til Tempelet i Jerusalem ved den niende timen? Det var en av bønnetidene i Tempelet. Og slik har kirken fortsatt å be til visse tider på dagen helt frem til vår tid. Hva ber de? Salmenes Bok. Guds ord. Bønneboken Gud har gitt oss.

Så når den katolske presten kom til Filadelfiakirken for å lære pinsevennene å synge tidebønnene, så lærte han dem å synge Guds ord!

Så forferdelig er det!

Jeg kjenner jeg blir litt lei og oppgitt - og ikke minst trist - over så mye uvitenhet. Man danner seg forestillinger i sitt hode som har sine røtter i at man ikke vet hva man snakker om, men hører litt her og litt der og så er det katolskt og dermed farlig.

Og noen av de som går ut mot denne eldgamle bønnepraksisen med å be tidebønner blir ofte så sinte. De skal refse meg og andre som ber på denne måten. Vi må slutte med det. Vi må slutte med det de kaller 'snikkatolisering'. Vet du, jeg kommer aldri til å slutte å be Guds ord, selv om noen blir sint på meg. Og jeg kommer til å fortsette med å be morgen, midt på dagen og kveld.

Og når jeg er i dette moduset av innrømmelser, så skal jeg ta en ting til:

Jeg innrømmer at jeg tegner korsets tegn i panna til dem jeg ber for.

Jeg følger bare rådet til Martin Luther om å tegne seg med korsets tegn hver dag (morgen og kveld) - og ærlig talt - jeg synes det er er litt penere enn å klaske olje i panna på en person, på de som kommer fram til forbønn, slik enkelte av de som kritiserer denne praksisen gjør.

Så - nå er katta ute av sekken.

Billedtekst: Det finnes flere tidebønnsbøker på norsk - eller man rett og slett kan bruke Salmenes Bok slik de står i ens egen Bibel.

Ingen kommentarer: